Hamarøyskaftet (12.06.2016)
Written by SturlaS (Sturla Sandvei)
Ascents | Hamarøyskaftet (613m) | 12.06.2016 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Hamarøyskaftet parkering (210m) | 12.06.2016 |
Hamarøyskaftet bomveg (160m) | 12.06.2016 07:10 | |
Hamarøyskaftet teltplass (195m) | 12.06.2016 07:10 |
Lørdag startet vi fra Lofoten etter frokost, kjørt opp til Setermoen der lille Atlas ble innlemmet i familien før vi vendte snutene sørover. Etter en lang dag kunne vi endelig parkere ved foten av Hamarøyskaftet som strålte i kveldssola. Teltleir ble etablert i hjørnet av parkeringsplassen. Mens vannet putret på primusen kom grunneieren putrende på moped opp bakkene. Han kunne fortelle at det litt lenger ned i veien var opparbeidet ei flate som fritt kunne benyttes til camping. Vi hadde sett denne på vei opp men det så ut til å være innmark/åker, så vi tok ikke sjansen.
Da vi begynte å snakke om denne turen nordover for å hente ny valp ville Eskil være med for om mulig å gjøre et nytt forsøk på Stetinds sydlige pillarformasjon. Yr rapporterte om kuldegrader og en del nedbør oppe på ambolten uke før turen, så vi var litt skeptiske. Den endelige spikeren i Stetind-kista kom da det viste seg at jeg (likevel) måtte på jobb mandag morgen. Vi hadde sikkert/kanskje rukket det men jeg ville ikke gjennomføre en slik tur med tidspress hengende over oss. Dessuten blir det bare tyngre og tyngre å slurve med nattesøvn flere dager på rad ettersom årene går..
Hamarøyskaftet er et godt alternativ og for å få litt skikkelig klatring skulle vi prøve oss på Kosesprekken (3 taulengder gradert til 6, 6-, 6-). Dessverre var sola fraværende da vi startet anmarsjen tidlig søndag morgen. Etter omtrent en halv time kom vi til innsteget som var lett å finne. Racking, vannpåfylling, memorering av fører ("Stetind and Narvik. Dancing on the Devil's Dancefloor.") og ruten oppover fjellet tar som vanlig litt tid men etterhvert var vi klare for start.
Jeg kom meg et stykke opp i risset og fikk satt en god kamkile. Mens jeg stod der oppe og kjente på friksjonen (som ikke var så god pga fuktig fjell) fortalte Eskil at formen var skral. Han følte frokosten kunne komme opp når som helst. Etter et kort krigsråd bestemte vi oss for å skippe kosen og heller velge Normalveien (5 taulengder, 5-). 2-mannslag der en er syk på tre 6'er-lengder med ukjent returmulighet fristet ikke når alternativet lå rett rundt hjørnet.
Jeg klatret meg med ned igjen, vi pakket ned i sekkene og ruslet bort til stien som tok oss bort til innsteget og et godt stykke oppover fjellet. Siden vi hadde med fullt klatrerack koblet vi oss etterhvert inn i tauene. Vi koblet oss opp for å gå løpende sikring og begge satset på å bruke hhv. fjellsko og joggesko. Dette fungerte som en drøm og vi holdt bra fart oppover de klatreopptakene som var. Plutselig sto vi på toppeggen og kunne koble oss ut av tauene. Opp til toppvarden var det igjen god sti og enkel gåing.
Etter behørlig fotografering, vinking til damene og Atlas som satt nede i skogkantet startet vi på returen. Vi så at parkeringsplassen plutselig var pakket full av biler og ville prøve å komme oss ned før andre klatrere rakk å komme opp i fjellet. Vi valgte en lang (60-65 m) og en kort (25-30 m) rappell ned men det er nok like greit å ta tre korte.. Første rappell tok utrolig lang tid pga at alle tauspaghettiers oldemor kom på besøk. I bunn av andre rappell satt tauet fast på toppen. Eskil trodde han hadde glemt å ta ut knuten i enden av tauet og kløv kjapt opp til rappellfestet igjen.
Etterhvert fikk vi ned tauene og kunne pakke ned ustyret. Lett jogg nedover stien og først nede ved skogkanten møtte vi klatrere. Det viste seg at de fleste bilene på parkeringen tilhørte pensjonister som skulle gå tur innover skogsbilvegen nede i dalen.. Totalt møtte vi vel tre lag på vei opp til fjellet.
Før vi satte oss i bilen for de siste 12 timene hjemover kjørte vi ned til teltplassen nede i veien for å ta et bad i det lille vannet. Det var dessverre litt for kaldt men vi fikk ihvertfall vasket oss og tatt på tørre klær.
Turen hjemover var preget av veiarbeider, omkjøringer, stengte tunneller og en god del trafikk... men rett over midnatt kunne vi parkere bilen og la lille Atlas hilse på onkel Rigel. En kort og hektisk tur nordover med mye innhold var over. Vi skal nok nordover senere for å klatre i Lofoten og for å prøve oss på Stetind igjen!
Start date | 12.06.2016 07:06 (UTC+01:00 DST) |
End date | 12.06.2016 11:23 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 4h 16min |
Moving Time | 2h 21min |
Stopped Time | 1h 55min |
Overall Average | 1.0km/h |
Moving Average | 1.9km/h |
Distance | 4.4km |
Vertical meters | 461m |
User comments