Tverrbottindene (06.07.2016)

En kort tur til Jotunheimen med broren min. Vi kjørte opp etter at jeg var ferdig på jobb tirsdag, gikk tur onsdag og kjørte hjem igjen torsdag morgen, da jeg skulle på jobb igjen torsdag ettermiddag.

Vi teltet ved Storflye p-lomme. Det regnet litt og det lå tåke over de fleste fjelltoppene, men vi håp et at yr skulle ha rett angående sitt varsel om bedre forhold dagen etter.

Morgenen etter kom vi oss i gang rundt 0930. Vi holdt et greit tempo oppover og siktet oss inn mot Leirløyfte. Vi sjekket ikke GPS-en før vi var kommet godt opp i den siste bakken mot skaret (som forøvrig består av rimelig løs ur), hvor det viste seg at vi var kommet litt langt til venstre, så vi trasket like så godt rett opp til toppen vest for Tverrbottind V1 (istedenfor å først gå opp til Leirløyfte og kanskje sette fra oss sekkene her, som var den opprinnelige tanken). På vei opp lå toppen i tåka, men det lettet litt da vi nådde toppen. V1 så vi iallefall, og eggen videre mot V1 så veldig hårete og fryktelig smal ut!

Vi hadde ikke med oss sikringsutstyr, men fjellet var tørt, så med visshet om at vi kunne snu og heller gå ned i sørflanken gjorde vi et forsøk på å gå eggen direkte. Det er nok den luftigste opplevelsen jeg noensinne har hatt i fjellet uten sikring, men vi tok det veldig rolig, og vi kom oss etterhvert trygt og forsvarlig over. Veldig artig og det ga en flott mestringsfølelse! På toppen av V1 tok vi oss en litt lengre pause, og det lettet heldigvis enda litt mer, så vi fikk sett litt Bukkholstinder og diverse topper i nærheten.

Å gå eggen tilbake til fortoppen gikk mye greiere, litt på grunn av at det siste 1-2 meter lange nedsteget ned til selve skaret mellom fortoppen og V1, når man er på vei fra fortoppen til V1, er veldig smalt, bratt og utsatt, men det finnes gode tak for både hender og føtter som bare er litt vanskelig å se når man kommer ovenfra. Faktisk omgikk vi akkurat denne siste delen via en liten hylle i sørsiden (altså da vi var på vei til V1). Det var heller ikke helt enkelt, men det var mye mindre utsatt enn alternativet. Verdt å nevne at jeg presterte å miste GPS-en ned i stupet mot Illåbreen da jeg kløyv opp akkurat her på å vei tilbake. Jeg skulle ta et bilde der jeg sto, og idet jeg trakk mobilen ut av lomma dro jeg med meg GPS-en også. Det var kjipt, men den var heldigvis gammel og godt brukt, og vi hadde snakket lenge om å kjøpe ny. Så nå har vi altså ikke noe valg :)

De resterende toppene var veldig greie, og været ble stadig bedre, så vi fikk etterhvert brukbar utstikt i de fleste himmelretninger. Vi hadde en tanke om at vi kanskje skulle prøve oss på hele traversen helt bort til Tverrbytthornet hvis kreftene holdt, men begge syntes at det var greit å gå nedover mot teltet etter at vi var over Midtre Tverrbottind, Sør.

Vi nådde teltet etter i underkant av 7 timer, la oss for å sove i 20-tiden, stod opp 06 dagen torsdag morgen og var avgårde ca kl 07. Supert at turer som dette lar seg gjøre når man ikke har mange dagene fri i en sommerjobbtilværelse.