Dovrefjell - dansen rundt brura (09.07.2016)  

For meg som kun har vært på Skredahøin på vinter, var det en fin opplevelse å få oppleve Dovrefjell. Et virkelig flott fjellområde!

Gikk fra Snøheim inn til teltplass midt mellom Bruri og Innaste Svånåkollen lørdag. Lettgått og fint terreng. Fin teltplass også. Med god tid og noe ustabilt vær ble det mange timer i teltet. God pause fra telttid en kjapp tur opp på Bruri før middag. Løs ur som forventet her, men værre var det med såpeglatte steiner i det fuktige været. Fin topp da, og fin utsikt det korte glimtet jeg fikk i et øyeblikk tåkelette.

Søndag morgen var det tungt med tåke, helt nede til teltet. Uten at det slapp med det første måtte jeg bare starte på turen. Fint å gå opp ryggen mot Storstygge og morsom egg og klyving øverste stykket. På toppen begynte det å lette og fra nå ble utsikten bedre og bedre.

Det går lett nedover og videre nordover mot Langvasstindene, og virkelig flott der ryggen dreier rundt Bruri. Både Bruri, og Store Langvasstinden ser veldig fine ut på langsetter ryggen. Nesten som en runddans dette, rundt sjølveste Brura!

Hadde tatt med meg en taustump og litt slyngbånd for å være forberedt på hammeren ned fra Vestre Langvasstinden - og til en evt tur opp på Larstinden. Hammeren var litt ekkel også, følte meg ikke helt komfortabel å klyve ned her uten noe ekstra å holde i. Greit med tak, men alene er det greit med god margin. Brukte en lang slynge for å svinge meg ned første delen. Videre ser eggen mot Store virkelig flott ut.

Gikk hele dagen fra teltet og ventet på om Larstinden skulle dukke fram fra tåka. Litt før på den flotte toppen av Store Langvasstinden, slapp tåka taket. Såg bra ut! Kjente jeg hadde svært lyst å både rekke og tørre å få med med Larstinden på denne turen! Gikk tilbake til skaret mellom Store og Vestre og prøve å finne en grei veg ned nordsida. Noe av den mest gufne fjellside jeg har gått. Forferdelig løst, glatte steiner, glatte sva - enten med mose eller grus/stein på, stup og uberegnelig terreng. Eneste positive var en del snøfelter, og at jeg hadde tatt med stegjern og isøks. Snøfeltene var i såpass bratt terreng at utstyret kom godt med, og måtte ta det med ro i de øverste deler.

Kom ned uten å bruke for lang tid takket være snøfeltene. Jeg ser jeg skal rekke greit å ta med bestigningen opp Larseggen. Ura opp til Larseggen er veldig fast, fin og lettgått. Eggen er morsom, men trenger å omgå ned i vestsida på en plass.

Nærmer meg hakket ned til tunellene mellom Nørdre Larstinden og Larstinden. Er spent. Er bratt ja! Og litt høyere enn forventet. Har tatt med for kort tau til å rapellere ned, mangler et par meter. Men noe som ikke stemmer. Jeg skal jo komme greit opp igjen også, og hvis det ikke finnes en annen veg, vil det bli vanskelig å komme opp her! Sjekker litt mer og finner den riktige vegen. Litt opp og over en stein gjennom en grunn passasje til venstre, finner jeg en mye bedre rute ned med større tak. Klyver greit ned her med stor forsiktighet. Halvveis ned, er det en liten hylle jeg tar fram tauet, fester til en nabb og firer meg ned til skaret. Her ser det også ut som det er greit å komme opp igjen uten for små marginer.

Kul tunell, og veldig kul klyving videre opp mot Larstinden. Bratt, men uten å være for utsatt og fast og fint med gode tak hele vegen.

Toppen er som forventet utrolig fin. Kjempeutsikt og luftig. Oppstigningen har også vært fin, en av de fineste toppene og turene dette her tenker jeg. Virkelig en kremtopp. Og dette som topping på en allerede fantastisk tur i flotte omgivelser og fine fjell og topper.

Etter å ha brukt Peakbook app'en for første gang, virker denne svært så bra allerede - helt til jeg skulle lagre turen. Noe jeg ikke fikk til. Endte med at GPS tracket fortsatte helt hjem, også etter at jeg hadde avsluttet turen. Fikk uansett aldri lagret den, så ble en liten nedtur. Turopplevelsen er likevel det som teller, og den var topp!