Cellon/Frischenkofel (16.07.2016)
Written by GeirI (Geir Ingebretsen)
| Start point | Plöckenpaß (1,357m) |
|---|---|
| Characteristic | Via ferrata |
| Duration | 4h 10min |
| Vertical meters | 950m |
| Map |
|
| Ascents | Cellon (2,241m) | 16.07.2016 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Cellonstollen (1,500m) | 16.07.2016 |
| Steinberger Weg (1,600m) | 16.07.2016 |
- Formiddagstur fra Plöckenpaß.
Typisk "alpevær" dagen etter Triglavturen. Klart om morgenen, mer skyer utover dagen.
Guttene ville sove litt lenger for deretter å ta ei fotballøkt på formiddagen. Brynhild og jeg tok derfor en formiddagstur i nærområdet.
Fra Kötschach tar det ikke mer en et kvarters tid å kjøre opp i Plöckenpaß, et glimrende utgangspunkt for flere fine turer. Vi så Cellon (Frischenkofel) rett på nordsida av passet som et naturlig mål for noen timers tur.
Området har mange spor etter stor aktivitet under 1. verdenskrig. Litt før klokka 8 var vi klar til start. Fra passet og opp til Cellonschulter fulgte vi Cellonstollen, en tunnell bygd i 1916 og seinere rekonstuert som klettersteig (A/B). Sola stekte godt i den østvendte lia på morgenen, så ei stund i skyggen gjorde ingenting. Oppe på skuldra reiste Cellon seg med sine klippevegger. Herifra og til topps finnes det flere muligheter. Vi valgte å traversere mot øst og følge den relativt enkle Steinberger Weg (Klettersteig Cellon) opp østrenna mot toppen. Periodevis mye fin wiresikra klyving. Oppe ved utsteget traff vi på så vel normalveien og stien fra via ferrata Senza confini (C/D). Her i fra fulgte vi normalveien videre til et stort kors. Her var også kasse med bok. Vi så raskt at dette ikke var den høyeste toppen og forsatte derfor bratt ned i skaret mot vest (ca. 50 hm). Herifra til toppen var det god sti, til dels sprengt ut og bygd under krigen. Den ekte toppen så ut til å være atskillig mindre besøkt.
Etter kort opphold på toppen fant vi le (litt vind i høyden) for en liten matbit, før vi fulgte utsprengt sti tilbake til normalvegen.
Normalruta slynger seg i store slyng ned sørsida av fjellet. Etter en nøkkelpassasje som passerer et klippebånd, tok vi en tilsynelatende mye brukt snarvei rett ned. Denne var både bratt og løs, men etter noen konsentrerte minutter traff vi på hovedstien igjen der den skrådde ut lia mot passet. Vi nøyt livet og sommerværet tilbake til utgangspunktet. En fin rundtur!
- Flere bilder:
User comments