Stølsnostinden (23.07.2016)
Written by elbow (Vegard Magnussen)
Ascents | Stølsnostinden (2,074m) | 23.07.2016 |
---|---|---|
Midtre Stølsnostinden (2,001m) | 23.07.2016 |
Størsteparten av familien var tilfeldigvis samlet noen dager på Filefjell i sommerferien og når været også slo til med en ok høytrykksrygg var det duket for en aldri så liten Jotun-ekspedisjon. Valget falt på Stølsnostinden som ingen av oss hadde vært på før, og som er utfordrende nok til at de fleste i familien ikke er komfortable med å bestige den på egenhånd.
Vi kjørte så godt som helt inn til bommen i Koldedalen og var klar til avmarsj derfra ca halv ti. Første utfordring på turen kom allerede få hundre meter etter enden av anleggsveien, hvor man må krysse elven som kommer ned fra Snøggeken. Det var tydelig at snøsmeltingen var kommet godt i gang igjen etter den kalde forsommeren, for vi måtte faktisk lete litt før vi fant en brukbar plass å krysse tørrskodd.
Herfra fulgte vi den relativt tydelige stien oppover mot «Tredjevatnet» og fikk etter hvert tatt dagens andre utfordring i nærmere øyesyn, nemlig den beryktede snøfonnen. Siden dette var min første tur innover i Morka-Koldedalen er det vanskelig å uttale seg om den var større eller mindre enn vanlig, men det gikk uansett temmelig greit å komme seg forbi i en trang passasje i bakkant av og delvis under fonnen og vi slapp dermed å gå ut på snøen i det hele tatt.
Nå gikk turen ned igjen til Andrevatnet hvor tråkket gikk gjennom stadig grovere ur. Det var også tydelige spor etter ferske ras så her var det lite fristende å somle unødvendig. Etter det noe langdryge partiet langs Andrevatnet kunne vi omsider ta fatt på oppstigningen mot selve toppen. Elven som kommer ned fra Stølsnosbreen var lett å krysse og herfra fulgte vi noen vage tråkk opp mot svaene. Tråkket går først litt mot venstre og så langs en hylle tilbake mot fossen før svaene bratner til for alvor. Herfra var det bratt, men morsom klyving på fast og fint fjell opp til toppen av fossen.
Like over fossen kom endelig dagens turmål til syne så her tok vi oss en god pause mens vi vurderte veien videre. Den gav seg på mange måter selv - først bratt opp fra den første «botnen» før vi i mangel av breutstyr valgte å følge moreneryggen så lenge som mulig før vi til slutt endte opp med bare en drøyt 50 meter bred rest av breen.
Så tok vi fatt på bratte siden opp mot sørøstryggen av Stølsnostinden. Dette viste seg å være litt mer krevende enn forventet. Det var ingen tekniske vanskeligheter, men det var meget løst og også en del vannsig og fuktig mose her og der. Med såpass mange som fem i turlaget måtte vi være veldig oppmerksomme for ikke å sparke løs stein på hverandre. Vi forsøkte å holde en diagonal linje der hvor det var mulig og ellers beveget i oss mest mulig én om gangen i de mest utsatte partiene. I et litt tungt opptak med litt sleipt underlag hang jeg ut en slynge som de andre kunne dra seg opp etter. Like før man kommer opp på ryggen kan man velge mellom å gå til høyre eller til venstre for den lille skulderen på ryggen. Her sjekket jeg først den venstre varianten og siden denne så overkommelig ut gikk vi opp her. På returen oppdaget vi at det var noe enklere og mindre bratt å gå nedenfor denne skulderen isteden.
Nå var det bare litt paradeklyving opp langs sørøstryggen som gjenstod før en fornøyd gjeng endelig ankom toppen av Stølsnostinden. Det var fremdeles litt skiftende skydekke så vi fikk ikke fullt utbytte av utsikten, men dette var underordnet akkurat nå.
Jeg hadde planer om å få med meg Midre Stølsnostind også, så jeg fikk med meg Jonas og gikk i forveien ned igjen i skaret. Ryggen opp mot Midtre var adskillig mer luftig enn hva vi hadde vært gjennom hittil denne dagen så her gjaldt det å holde tungen bent i munnen. Spesielt noen skrå utoverhellende sva oppunder en hammer rett før toppen var temmelig luftige og antakelig ikke særlig morsomme under fuktige forhold. Men under dagens forhold var det grei skuring og ca ti minutter fra skaret var vi oppe og kunne nyte den flotte haifinneprofilen som Stølsnostinden får fra denne vinkelen.
Vel tilbake i skaret møtte vi de tre andre igjen og kunne ta fatt på den lange returen. Værmeldingen hadde truet med nedbør utpå ettermiddagen så vi var ganske oppsatt på å komme oss ned igjen forbi svaene før de eventuelt ble våte. Vi måtte likevel ta det rolig ned mot breen for å unngå uhell her. Heldigvis holdt alle konsentrasjonen oppe, så etter litt forsiktig klyving og aking på kryss og tvers nedover fjellsiden var vi snart nede igjen i enklere terreng.
Svaene ble forsert like greit ned som de hadde blitt på vei opp, så vel nede igjen ved Andrevatnet var det bare den seige utmarsjen som gjenstod. Spesielt de hundre høydemetrene opp igjen til fonna føltes drøye. Selve fonna ble nå krysset ganske langt nede ved å holde i et tau som sannsynligvis var lagt ut av noen guider. Med det var utfordringene over for denne gang og vi kunne tusle slitne, men veldig fornøyde tilbake til bilen i Koldedalen.
Flere bilder
GPS data
Start date | 23.07.2016 09:25 (UTC+01:00 DST) |
End date | 23.07.2016 18:09 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 8h 43min |
Moving Time | 7h 28min |
Stopped Time | 1h 15min |
Overall Average | 2.3km/h |
Moving Average | 2.7km/h |
Distance | 19.9km |
Vertical meters | 1,410m |
User comments
Sprek familie!
Written by hmsv1 10.08.2016 06:56Du er heldig å ha en så sprek familie å gå på tur med! Det ser ut som en artig fjelltur, tror jeg må legge den til min turønskeliste :)
Sv: Sprek familie!
Written by elbow 11.08.2016 13:28Ja, turen kan absolutt anbefales. Etter å ha prøvd både normalveien og pionerruta vil jeg anbefale sistnevnte, men da bør man ha med bre- og klatreutstyr. Man kan eventuelt gjøre en rundtur ut av det.