Besseggen (30.07.2016)

Besseggen

Etter å ha vært et par dager ved Spitersulen og gått fjellturer, så jeg at været kom til å endres til det bedre på lørdagen. Jeg ga derfor en liten notis til Sigrid og mamma om at vi kunne gå Besseggen på vei hjem om de var i form til det. Forrige gang jeg gikk her var været rimelig dårlig, så jeg tenkte det ville være kjekt å få gjort det på nytt i finvær. I tillegg ringte jeg pappa, og han fant etter litt overtalelse at han ville være med han og. Han skulle ta med bikkja også. Vi avtalte å møtes på Bessheim klokka 10 neste dag, etter at vi hadde pakket og dratt fra Spiterstulen, han fra Hokksund.

Turen startet med klesskift på langtidsparkeringa ved Bessheim, for korttidsparkeringa var full. Søren, nå blir det stamping i kø, tenkte jeg. Vi ble kjørt inn til Gjendeosen i en minibuss, og trakk kølapp til ferga. 11:30 skulle vi fartes over Gjende til Memurubu der turen starter. Ferga var rimelig rom, så da skjønte jeg at det ikke ble den altfor alvorlige køen i starten iallefall. Deilig. I tillegg fant bikkja ut at hun skulle gjøre fra seg når vi gikk i land, og dermed fikk vi sluppet det største innrykket oppover bakkene før vi startet. Fikk derfor gå rimelig aleine. Oppover fra Memurubu går det lett å gå på den svære stien som er utbedret med trapper i partier, og været var på bedringens vei mens vi gikk. Det ble en del fotostopp på turen, så vi brukte god tid oppover.

Rett før bandet før selve Besseggen starter tok vi en matpause, og så på eggen vi skulle over. Nå var hele eggen badet i sol, og turen ble bare bedre og bedre. Det var ikke altfor mange som var på vei nedover som vi kunne se, som jo er ganske behagelig når man skal opp.

Da vi startet selve eggen tok jeg ansvar for bikkja, pappa for fotograferinga, og Sigrid og mamma tok ansvar over seg selv (litt høydeskrekk). Bikkja koste seg verre oppigjennom, og hoppet og spratt over partier som jeg hadde trodd hun trengte hjelp for å komme opp. Jeg kunne ikke annet enn å spurte etter, og fikk opp pulsen ganske bra. Det var ikke mange andre som var her så seint for oss, så køgåinga jeg hadde fryktet slapp vi helt unna. Deilig.

Etter å ha krysset "Norges største varde" på Veslfjellet, og gått litt videre, fikk jeg øye på en del reinsdyr borte i det fjerne. Entusiasmen senket seg litt da jeg kom på at det var tamrein som regjerte i dette strøket, men det var gøy allikevel. Pappa blei med bort for å ta litt bilder, og det var ingen tvil om at dette var tamrein. De ofret oss ikke en tanke før vi var 5 meter unna, og da bare så de på oss før de fortsatte å spise. Selv ikke bikkja som kom litt bak brydde de seg særlig om. Uansett en kul opplevelse.

Fra Veslfjellet og ned gikk det trått med mamma, som ikke er vant til de store distansene vi hadde gått de siste dagene. Hun hadde fått vondt i føttene, og måtte ta seg en paracet. Litt kjedelig å gå og vente på folk, så jeg fikk tatt en del bilder og nytt utsikten spesielt over Tjønnholstinden m/omegn. Samtidig som vi kom ned (Nå var klokka rundt 18:00), møtte vi en gjeng på 10-15 ungdom fra øst-europa i diverse "bybekledning". Ikke sjans i havet at disse rakk å komme seg til målet. Litt synd at de ikke hadde gjort skikkelig research på forhånd, det hadde spart dem for skuffelsen med å ikke nå opp.

Vel nede ble vi kjørt ut i forrykende fart av ei ansatt nede i kaféen, og pappa traff spikeren på hodet da han sa han følte han satt på med Il Tempo Gigante i Flåklypa. Vi endte turen med burger på gatekjøkkenet på Fagernes, før vi kjørte hjem til Eiker igjen. Flott tur, selv om den har blitt rimelig oppbrukt med årene. Nå kan jeg i det minste krysse av Besseggen i finvær på må-gjøre-lista!