Familietur over Romsdalseggen (04.08.2016)

Start date	04.08.2016 10:15 (UTC+01:00 DST)
End date	04.08.2016 17:23 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 07min
Moving Time	5h 00min
Stopped Time	2h 06min
Overall Average	1.7km/h
Moving Average	2.4km/h
Distance	11.9km
Vertical meters	1,189m

Endelig kom dagen, at det skulle klaffe med vær og fri, og vi bestemte oss for å gå Romsdalseggen - normalruta. Turfølget besto av undertegnede, mann og tre barn, samt vår tyske venninne Simone. Da vi møtte opp på Åndalsnes skysstasjon kl 09:15 var alt to busser fylt opp med fjellfolk som ble kjørt opp i Vengedalen. Etter hvert ble det bestilt en tredje buss, og vi kom oss også til startstedet ved Venjedalssetra. Herfra går det en fin sti opp ei li, deretter følger man en slak sti innover fjellet, før ny stigning opp på selve eggen. Når man kommer opp på ryggen får man en fantastisk utsikt ned i Romsdalen og til fjella rundt. Selve hovedruta langs Romsdalseggen, går til høyre langs ryggen (vestover). Vi hadde fått anbefalt å ta en avstikker til Blånebba, før vi fortsatte turen vestover. Sigrid (11) og Bård (9) var imidlertid ivrige på å starte klyvingen langs eggen, og ville ikke bli med på Blånebba. Det ble derfor til at bare Astrid (12) og Simone (25) gikk bortom Blånebba mens vi andre begynte å gå Romsdalseggen i retning Nesaksla. Underveis på turen fikk vi vite via andre turgåere at det skulle være konsert på Nesaksla med Postgirobygget kl 15. Dette hadde vi lyst til å få med oss, så vi bestemte oss for å sette kursen i den retning. Vi fordelte Bård og Sigrid, slik at jeg og LH fikk ansvar for en unge hver under klyvinga. Sigrid var skeptisk før start og sa hun hadde høydeskrekk. Dette forsvant fort da vi starta på eggen, og hun klarte seg kjempegodt. Minstemann hadde stålkontroll på kroppen sin og hvor han satte føttene hele tiden. Han kunne klart seg like godt uten kjettingene som er montert opp på de luftigste plassene, mens vi andre syntes kjettingene var et behagelig hjelpemiddel. Vel oppe på turens høyeste punkt, Mjølvafjellet 1216 m.o.h, bestemte vi oss for å vente på Astrid og Simone. Det viste seg at de var lengre bak enn vi trodde, da de hadde brukt litt lengre tid enn antatt på sin lille avstikker. Jeg tok derfor med meg de to yngste og gikk ned mot Nesaksla i håp om å rekke konserten med postgirobygget. LH ble igjen for å vente på Astrid og Simone for å forsikre seg om at de kom seg trygt over eggen. Fra høyeste punkt og ned til Nesaksla er det et godt stykke å gå. Her går man ikke lengre langs eggen, men langs markert og bra sti. På vei ned så vi et redningshelikopter som kom kjørende opp mot oss og landet på baksiden av Mjølvafjellet der vi akkurat hadde gått. Noen ander turgåere fortalte at det var ei ung jente som hadde skadet foten sin som trengte hjelp. Etterpå fikk jeg vite at LH hadde kikret mens han ventet på jentene, og da han så at jenta som skulle reddes, hadde lyst langt hår, var han sikker på at det var Astrid som lå der skadet. Heldigvis dukket Astrid og Simone opp i synsranden hans hundre meter foran den skadde jenta og helikopteret, og alt var bra med vårt turfølge. Når det gjelder konserten med postgirobygget, fikk vi med oss store deler av den mens vi gikk ned mot Nesaksla. Stemingsfult og artig underholdning i fjellet. Bård syntes det var stas å se når gruppa ble hentet av helikopter og kjørt ned etter konserten.
Turen ned fra Nesaksla går mye etter steintrapper som er laget av sherpaer fra Nepal. Tror vi brukte bortimot en time på denne siste nedstigningen. Utsiktspunktet «Rampestreken» ligger på ca 500 m.o.h som er ca halvveis mellom Nesaksla og sentrum.

Dette er en fantastisk flott tur, og jeg må si meg enig i det som står på informasjonsbrosjyra om Romsdalseggen: «Are you planning on doing just one hike in your life, this is the one».