Preikestolen på vei hjem fra Stavanger (06.08.2016)  

Noe av det som sto øverst på lista over hva vi skulle gjøre på vår lille Stavanger-ferie, var å gå til Preikestolen med barna. Men regnet bøttet ned første dagen, og det så ikke veldig lyst ut for de to neste dagene heller. Da lørdagen kom og vi skulle reise hjem til Lier, var det fremdeles grått ute på morgenen. Radaren på Yr.no viste nedbør flere steder ved Stavanger, og ikke minst ved Lysefjorden. Preikestolen ble nå egentlig avskrevet, og vi forberedte oss på å kjøre rett hjem. Men da vi hadde fått sjekket ut fra hotellet og var på vei sørover mot Sandnes, var det kraftig bedring i været. Mye blå himmel ut mot havet, og skydekket sprakk mer og mer opp innover mot land også. Nedbørsradaren viste nå at regnet var mer eller mindre forduftet, så da kjørte vi mot Preikestolen allikevel. Det var uansett bare en liten omvei i forhold til kjøreruta hjemover, men i tid ville det nok bety en del. Jentene i baksetet var ikke like begeistret for denne omveien, siden de nå hadde rigget seg til og var klar for lang kjøretur.

Vi forberedte oss på mye folk på stien til Preikestolen, men at det i tillegg skulle være bilkø... den så vi ikke komme! Da vi nærmet oss ferja fra Lauvvik til Oanes begynte ferjekøen 1 km før kaia i Lauvvik. Dette kunne jo ta tid...?! Vi vurderte nå sterkt om vi bare skulle droppe turen pga tiden, men heldigvis var det bevegelse i køen. Etter en drøy halvtime var det vår tur til å betale, og like etter kjørte vi på ferja. Jaja, det ville jo uansett bli natta før vi kom hjem til Lier...

Da vi svingte av riksveg 13 for å kjøre siste veistubben til parkeringen ved Preikestolhytta, gikk det ikke lenge før det var ny kø. Ved campingplassen gikk en mann fra bil til bil og informerte om at parkeringsplassen ved Preikestolhytta var full, og at vi måtte vente til noen dro derfra. Heldigvis var det nå langt på dag, og mange var tydeligvis ferdige, for vi ventet bare drøyt 5 min her, før vi kunne kjøre siste biten. Vel framme ved Preikestolhytta fant vi ledig plass, og var like etter endelig klar for å gå.

Det var godt å komme igang. Tung motbakke helt i starten, men etterhvert gikk alt lettere. Mye folk ja, men bare et par steder ble det kø og litt venting. Det var opp bratteste delen i Neverdalskaret og i en tretrapp i nordsiden på Neverdalsfjellet (706). Sola glimtet til korte øyeblikk underveis, og heldigvis dukket den fram mens vi var ute på Preikestolen.

Ute på platået var det tid for å være strengepappa. Her var det strengt forbudt med tøys og tull, og kun rolige bevegelser var tillatt. Frida og Julie fikk krype ut på kanten der det gikk litt oppover for å titte ned i Lysefjorden. Tydelig at de syntes det var spennende.

Etter en trivelig pause inne på Preikestolplatået, gikk vi stien tilbake til bilen igjen. Noe mindre folk nå, naturlig nok siden klokka var passert fem. Fornøyde alle sammen kunne vi for alvor rigge oss til i bilen for en 7-timers kjøretur (pluss pauser) tilbake til Lier. Uvant var det med kjøring i mørke igjen. Skumlere med tanke på dyr ut i veibanen, og jeg hadde ikke før tenkt på det, så var det nære på... Langs fylkesvei 45, i Telemark, ved Hallbjønn høyfjellsenter, så jeg plutselig i sidesynet en elg som bråsnudde i veigrøfta til høyre for bilen! Jeg bråsnudde meg og så forbi Grete at elgen kastet på hodet og svingte unna. Puh... Er lurt å ta det mer med ro i nattemørket. Klokken nærmet seg 02:30 da vi ramlet inn hjemme. Godt det var daffesøndag og ingen planer neste dag!

Startzeitpunkt	06.08.2016 14:37 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	06.08.2016 18:06 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	3h 28min
Zeit in Bewegung	2h 56min
Pausenzeit	0h 32min
Gesamtschnitt	2,3km/h
Bewegungsschnitt	2,7km/h
Entfernung	7,9km
Höhenmeter	394m