Full fart opp til Gaustatoppen med guttungen (07.08.2016)  

Premieretur for Adrian på 8, snart 9, til Gaustatoppen og høyfjellstopper forøvrig.

Parkerte ved Stavsro litt før kl 10:00 i lettskyet vær. Perfekt vær for topptur.
Adrian dro ut i kjent stil med lett løping i de første bakkene. Jeg nevnte noen ganger at det er langt til toppen og at han bør spare endel av kruttet til seinere. Han sakket litt ned på tempoet men farten var fortsatt god. Vi passerte omtrent det som var av turister og norske fjellfolk på vei oppover og jeg tenkte at han kommer til å få det i de øverste kneikene. Attpåtil heiv han seg inn i de bratteste stivalgene han kom over med et glis om kjeften, opportunisten :-)
Om vi kom i kø bar det raskt ut i ura og han peisa selvsikkert forbi.
Han ville heller ikke ha pause så jeg måtte fiske ut drikkeflaska i fart. Lue og buff ble også henta ut i fart når det begynte å blåse opp og gråskyene trakk innover toppen. Og når jeg skulle ta på meg genser ja da forsvant han oppover i godt driv. Herlig pågangsmot motivert av å slite ut far :-)
Sjøl om han begynte å bli litt sliten dro han opp den siste kneika og steintrappene i imponerende driv. Aner ikke hvor mange vi passerte men det var et betydelig antall og ingen passerte oss.

Vi klokka inn nøyaktig 1 time og 10 minutter opp til vaffelbua :-)

En velfortjent vaffel på utsida i tett tåke før vi dro videre ut til eggen.
Her måtte han roe ned tempoet, streng beskjed av far. Etter en ganske bred start smalnet det til og her koste guttungen seg umåtelig med klyving, nesten klatring for han.
Selvfølgelig begynte det å regne lett og far ble litt mer engstelig for ungdommens overmot. Fryktelig glatt på enkelte steiner, men stort sett greit allikevel. Adrian besto testen med glans og toppen ble nådd med 15m sikt og yr. Ingen bilder, kun mobilkamera denne gangen, ble tatt da jeg ville tilbake før det evt ble enda glattere, men synet av guttungen som stolt holdt i stolpen som markerte toppen holder lenge for meg. Og han gledet seg til å ta eggen tilbake til tårnet. Moro for far og sønn :-)

Vel tilbake til tårnet begynte regnet å tilta. Ingen pause, vi bare fortsatte ned på den "uendelige stien",som Adrian likte å kalle den, gjennom regn og kald vind.

Tilbake ved bilen 3 timer og drøye 20 minutter etter start.