Skagsnebb - Storbreahø (14.08.2016)

Med Bendik, Herman og Kristian. Fantastisk tur rundt hesteskoen fra Skagsnebb til Storbreahøe. Brukte drøye 12 timer totalt. Fint være på hele turen.

Hadde satt bilen ved broen ved Geitsætra. Gikk over broen og krysset så Hurra langt nede. Ganske stor vannføring, men gikk greit uten å plumpe. Gikk så et naturlig veivalg opp langs Hurra før vi skrådde til venstre mot eggen når det begynte å bli bratt. Så var det bare å holde seg mest mulig på eggen opp mot fortoppen på ca 1900m. Flere klyvepunkter, og litt løst, men det gikk greit. Rett etter fortoppen kom vi til rapellpunktet med et tydelig rapellfeste. Var to bånd der fra før av, men vi la ett nytt, og brukte alle tre. 5 meters rapell. Videre var det ganske bratt og luftig opp på og langs etter eggen før den siste bratte klyvingen opp på toppen. Ganske krevende, men gøy! Og fantastisk utsikt mot øst og sør!

Eggen videre til Bakraste Skagesnebb var til tider svært smal og luftig. Men de fleste steder var den grei å gå på, da topp-partiet var flatt og støtt, om så bare en halvmeter bred. To bratte klyvepunkter underveis som var ganske krevende. Den siste var rundt til venstre for to store loddrette hammere. Det er ganske løst på sidene, så hver gang vi måtte ned fra og på siden av eggen, måtte vi gå veldig forsiktig. Veivalgene på sidene var heller ikke helt åpenbare, så vi var veldig glade da vi omsider nådde toppen.

Fortsatt smal egg videre mot Hurrbreatinden, og også her noen krevende klyvepunkter. Da disse var passert, var det omsider grei vandring opp til toppen. Her fikk vi også flott utsikt vestover mot Breheimen og Jostedalsbreen. Vi hadde til da brukt 7 timer på turen.

Videre til Veslbreatinden var 15 minutters lett vandring. Herfra så vi Sognefjell-massivet fra en flott vinkel.

Videre til Storbreatinden var også bare kos (bortsett fra at jeg begynte å bli sliten), uten noen utfordringer.

Videre fra Storbreatinden ble det umiddelbart mye mer krevende. Først smalt ned til et rapellpunkt med to rapellbånd festet i en skrukarabiner. Her la vi ett nytt rapellbånd og festet det til samme karabiner. 10 meters rapell ned til en ganske smal hylle i fjellsiden. Derfra gikk vi langs siden i ganske så bratt og løst terreng. Gikk opp på eggen igjen, som var usedvanlig smal og luftig, ikke mer enn 30 cm bred på det smaleste. De fleste av oss gikk etterhvert ned langsmed høyresiden, men det var ganske ubehagelig fordi det var så løst og bratt. Bendik fortsatte på eggen, og det var nok det beste. Omsider flatet det ut, og videre opp på Storbreahøe var helt kurant.

Fra Storbreahøe kom vi fort bort til store snøfelt. Etter litt rådslaging, valgte vi å skoskli ned på snøfeltene så langt ned som mulig, svakt mot venste. Temmelig bratt, men snøen var så god at vi hadde grei kontroll. Vi tok 450 høydemetre på den måten, hvilket var helt herlig! Deretter skrådde vi mot Storbreagrove, for å komme over denne så høyt opp mot breen som mulig. Temmelig stri vannføring, så å komme seg over denne uten å bli søkkvåt var umulig. Vi vadet over ca 200m fra brekanten med vann til opp på ankelen, og måtte gå forsiktig for ikke å bli revet overende av vannføringen. Men det gikk greit. Derfra var det bare å følge stien ned til broen over Leira ved veien. Og så var det å gå langs veien 4 km ned til bilen igjen.

Alt i alt den råeste turen vi 4 har gått alene, en tur som rommet alt unntatt klatring oppover med sikring.