Dønnmannen (31.07.2011)

Vi våkna i nydelige Breivika av strålende sol på teltduken, og nå kunne vi se hele Dønnamannen. Dermed måtte vi selfølgelig ta en tur dit før vi returnerte til fastlandet. Vi starta fra Teigstad, og ble riktig så svett og varm i toppen på vei opp lia. Vi så hele tiden toppen, og det så hverken langt eller bratt ut dit, men der tok vi feil gitt! På slutten, opp den værste bratta virka det som om toppen aldri kom nærmere. Helt oppe ved toppen var det også lagt ut tau, for her var det veldig bratt. Men endelig var vi oppe, til en utsikt å miste pusten av. Inne bak Sandnessjøen ligger søstrene på rekke og rad. Litt sørover ligger Vega, og Herøy, og ute i havet ser enn Lovund og Træna. Fantastisk! Oppe på toppen kunne jeg ikke bestemme om det var toppen vi var på eller toppen i retning Breivika som var den høyeste, så jeg måtte overtale Edvard til å bli med bortover ryggen til neste topp. Her var det luftig for en smølværing:) Men det var ikke så ille når vi først fikk starta borotver, og plutselig var vi over på den andre toppen. Her kunne vi også se ned på stranda der vi campa. På vei ned møtte vi masse folk som også var ute i finværet, og vel nede var vi så heldige å få låne ei leilighet på fergekaia for å ta en etterlengtet dusj, før vi tok ferga tilbake til Sandnessjøen. Ferden gikk videre nordover derfra, over Sjonfjellet, og med ny camp i Stokkvågen. Her ble det kos i fjæra i sommervarmen og solnedgangen over Onøy.

http://gurosfjellturer.blogspot.com/2011/08/858-dnnamannen-31-juli.html