Hovlandsfjell (21.08.2016)

Dagen startet med lavt skydekke, og restene fra gårsdagens regnvær var synlige både her og der. Men meteorologene hadde meldt fint vær, så jeg satte meg i bilen og kjørte opp til Geithus. Målet for dagen var Hovlandsfjell. Jeg kjørte Elgtjernveien inn så langt man kommer på lovlig vis, dvs. til Sponevollen. Dette er en bomvei hvor det koster 40 kr. for personbiler å passere. Fra Sponevollen til Hovlandsfjell er det blåmerka sti hele veien, så jeg regnet med en grei tur fram og tilbake. Jeg fulgte Langvannsveien helt til stien mot Flagervann tok av til venstre. Deretter var det bare å følge denne stien resten av turen. Jeg hadde riktignok planlagt en avstikker til Flagvannskollen, så litt frihåndsvandring skulle det bli. Først handlet det om å komme seg opp lia til Flagervannet. Det er en bakke med drøyt 100 høydemeter stigning. Ikke allverdens, men svetten rant da jeg kom opp. På toppen deler stien seg, og man kan velge å fortsette rett fram til Flagervann, eller til venstre mot Hovlandsfjell. Jeg gikk rett fram mot Flagervann og Flagvannskollen. Det er et idyllisk vann, Flagervannet, der det ligger på Hovlandsfjellplatået. Skogen rundt er tynnvokst, med røsslyng og blåbærlyng i bunnen. Fra vannet kunne jeg se Flagvannskollen, så det var bare å feste øynene på målet og rusle i vei i det lettgåtte terrenget. Det tok vel omtrent ti minutter å nå toppen. Utsikten fra toppen var overraskende bra i østlig og sørlig retning. Store deler av Finnemarka er synlig herfra. Vestover må man gå litt ned fra toppen for å få utsikt. Jeg fikk etter hvert kommet meg nedtil stidelet hvor jeg tidligere hadde gått mot Flagervann. Nå tok jeg stien til venstre, retning Hovlandsfjell. Dit var det en grei tur på rundt 2 kilometer. Terrenget var var åpent og innbydende, men myrene var skikkelig våte etter en sommer som var av det fuktige slaget. Hovlandsfjell har et utsiktstårn som er av det samme slaget som står på Glomsrudkollen. Tårnet her er i motsetning til det på Glomsrudkollen åpnet for bruk, så jeg klatret opp stigen og fikk kommet meg over tretoppene. Det er et skikkelig 360 graders panorama fra plattingen oppe i tårnet, og hadde det ikke vært for at skyene hang litt lavt denne dagen, så tror jeg at siktlinjene hadde vært lange. Men jeg hadde i alle fall et godt utsyn til områdene i nærheten.
På returen til bilen gikk jeg i mine egne fotspor.
Turen var på 10 og en halv kilometer og gikk unna på snaut 3 timer.