Skagastølsryggen i skodde (med nødbivy ved svaene) (20.08.2016)

Avgang fra Turtagrø ca. 05.30 lørdag morgen, etter å ha overnatta i bilen fra kvelden før langs tindevegen. Været var litt så som så, men fin temperatur for anmarsj.

Nesten oppe på Nordre kom skodda drivende innover, og vi bestemte oss egentlig for å baile, siden vi ikke helt så poenget i å gå ryggen med så lite utsikt. Men når vi, omsider på toppen etter en lang matpause, så bortover ryggen til nebbet så det altfor fristende ut, og vi endte dermed med å gå bort for å "se på" V-skaret.

Når vi først kom til V-skaret frista veien videre for mye, og vipps, så var vi i gang med å gå hele ryggen.

Gikk i tau stort sett hele veien fra V-skaret til Vetle, selv om det kanskje ikke føltes nødvendig overalt. Like etter Halls hammer passerte vi et annet taulag, som var så elskverdige og hjelpe oss med å løsne tauet som kilte seg i rappellen ned fra Vetle til Mohns skar. Så da slapp vi klatre opp igjen på begge endene av det tauet vi hadde nede.

Fra Mohns skar gikk vi usikra (de fleste vil kanskje vurdere å sikre en passasje etter to) opp til toppen av Storen.

Knota i rappellen ned "sydvestveien", vinden tok det ene tauet, og det hang seg fast ut rundt kanten mot vest/nordvest. Det endte med 10-15m klemknutegang opp igjen til rappellfestet i sludd, sterk vind og dårlig sikt. Nå var jeg ikke særlig høy i hatten! På grunn av vær og tind, bestemte vi oss for å baile det ene tauet vårt, da vi kunne rappellere på tauene til taulaget som kom etter oss.

Vel nede ved hjørnet (manko ett 60m halvtau), var vi nå en gruppe på 4. Det begynte å bli mørkt, så hodelyktene blei tatt frem. Og vi begynte å gå, etterhvert fant vi neste rappellfeste over svaene, og siden det var vått og sleipt var det ikke en vanskelig avgjørelse, vi gikk for rappell! Vel nede etter nok en rappell, bar turen videre nedover. Etter mye roting og leiting, fram og tilbake, blei det bestemt at vi skulle overnatte når vi ikke lenger fant veien ned i mørket. Da var vel klokka blitt ca. 01.00, det var mørkt, kaldt, regna og vinden blåste ubehagelig kraftig.

Det blei en kald, våt og særdeles trang natt, med 4 mennekser i ett nødtelt laget for 2. Hadde det dog ikke vært for dette nødteltet, som det andre taulaget stilte med, hadde det nok blitt en enda kaldere og våtere natt.

Rundt klokka 6 bestemte vi oss for å sette i bevegelse igjen, fortsatt våte og kalde ut av nødteltet. Mye kramper, rare reaksjoner og nesten oksygensjokk etter den klamme og dårlige lufta inne i teltet preget de første minuttene mens vi pakka sammen utstyret ved nødbivy'n vår. Etter noen minutters gange fikk vi igjen varmen i våte kropper, og nå var det også sikt nok til at vi kunne se veien videre ned til det første snøfeltet.

Herfra relativt hendelsesfri tur ned til hytta på bandet, og derfra var det en sliten gjeng som endelig kunne "senke skuldrene" og starte på turen ut dalen.

Tilbake på Turtagrø, antageligvis rundt 10.30, blei det dypping av føtter i elva, is på hotellet og en time eller to med soving på liggeunderlag i sola, som nå valgte å vise seg (tidsanslaget for denne søvnen er et "best guess", da ingen egentlig så på klokka).

Sjelden har pizza og kald øl smakt så godt som det gjorde da, godt plassert på terrassen hjemme i Årdal.