Saksa til Elsandtindane (20.08.2016)

Flott ryggtravers sammen med Bjørnar. Hans beskrivelse av turen, samt fine bilder, er å finne her.

Startet på Urke litt over kl.08:00.
Da hadde vi allerede svinget en tur opp til Haukåssetra og plassert ut sykler, som vi tenkte å bruke til returen ned dalen senere på dagen.

Tørre og fine forhold.
Et lett skydekke var kjærkomment så vi slapp å bli grillet av sola hele dagen.

Det blir åpenbart at Saksa er populær for tiden, for slitasjen på terrenget oppover hit er betydelig. Særlig toppområdet/platået på Sørtoppen er helt nedtrampet.

Nedstigning til skaret fra sørtoppen er ikke vanskelig, men ganske eksponert. Må ta det med ro her. Vi forserte kjapt de tre Saksa-toppene og med ett var ryggen mer uberørt igjen. Veldig lettgått og fint videre oppover. Ved varden på Breidfonnhornet ser det ut som det er bratt ned videre men rusler man frem på kanten så er det flotte hyller nedover ryggen som gjør at det bare er å spasere ned.

Ved å traversere litt ut i vestsiden er oppstigningen i retning Søre Elsandtinden veldig enkel og grei. Kun et lite opptak hvor man må ta hendene til hjelp. Vi tar en rast på ryggen like før toppen av Søre. Utsikten er storslått i nær sagt alle retninger.
På vei ned fra Søre kommer vi til en liten hammer på et par meter som må klyves ned.
Litt kinkig pga. lite fottak, men ellers grei skuring.

Ryggen opp til toppeggen på selve Elsantindane har hele dagen sett styggbratt ut, men dess nærmere vi kommer dess slakere blir den. En bratt liten hammer midtveis oppe lar seg enkelt passere opp en liten kamin ut venstre. Fortoppen rundes på østsiden opp et større sva-parti.

Siden vi har med tau og har planer om å rangle utover egga så tar vi det likegreit frem i hammeren like nedenfor egga. Det viser seg å være veldig enkelt å klyve opp hyllesystemer så vi dropper å sette noen sikringer før vi er oppe på den store svaplaten som luter mot venstre/sør. Herfra setter vi standplasser og går ut 3 fulle taulengder før vi er på det høyeste punktet på egga.

Fra toppunktet er det en knapp taulengde til bort til kuriositeten "Vippesteinen" eller "Bikkehella" som den også kalles. Det er stor steinblokk som balanserer så fint oppe på egga. Skamløs posering på toppen av denne måtte til...

Klyvingen er stort sett veldig enkel og lettgått, men der er et par utsatte punkt-crux hvor man må omgå vanskeligheter ved å klyve ut i den vertikale nordsiden på noen mosegrodde små hyller. Jeg ville hatt aversjoner mot å gå disse punktene usikret.

Returnerte tilbake langs egga igjen, men nå gikk vi på løpende forankringer.
Fra Elsandtindane tok vi sikte nedover mot Nordkopskaret. Noen snøfelter her var kjærkomment for knærne.

Nordkopen er et kapittel for seg selv.
En vill og vakker dal med dramatiske omgivelser.
Endeløst med blankskurte sva, morenerygger, rasrenner inn fra alle retninger, og mye deilig svart-mose.
Litt labyrint i enkelte av svaene, men man finner noe rødmerking her og der om man er litt oppmerksom.
Kan se for meg at det kan være litt i overkant interessant å gå ned her på vått underlag.
Jeg var iallefall glad det var tørt denne dagen.

Det var herlig å omsider kunne sette seg på den ventende sykkelen på Haukåssetra, og trille de gjenværende kilometerne ut Urkedalen og tilbake til bilen.

https://connect.garmin.com/modern/activity/1313141290

Film fra turen kan sees på Vimeo:
https://vimeo.com/179911858