Rondane 2k-Maraton (15.07.2016)

Denne turen var sommerens prosjekt for meg.
Jeg ble tipset om turen av en venn, jeg hadde aldri vært i Rondane før, men syntes det hørtes ut som et kult og spennende prosjekt. Jeg fikk med meg Sindre på turen, han hadde heller aldri vært der, men da var vi iallfall to. Og to er bedre enn en, spesielt hvis det skulle skje noe på turen. Siden Rondane var helt ukjent for oss brukte vi god tid på å planlegge turen. Studerte kart og rutevalg, leste turrapporter og snakket med folk som var kjent i området. Vil bare understreke at dette ikke er en tur man legger ut på uten å ha forberedt seg godt!

Vi reiste inn til Rondvassbu dagen i forveien. Da vi ankom parkeringsplassen ved Spranget var det overskyet og det lå tykk tåke rundt fjellene. Vi bestemte oss for å ta en avgjørelse når vi sto opp neste dag, vi var enige om at det ikke ville være forsvarlig å legge ut på en sånn tur uten sikt. I følge værvarslet hadde det vært opphold store deler av uken og meldt overskyet men ikke regn den dagen vi skulle gå.
Været var på vår side, for da jeg rullet ut av sengen 04:30 om morgenen og tittet ut av vinduet, så var det knall blå himmel og nesten ikke en sky i sikte. Da var det bare å hive i seg frokosten, kontrollere at vi hadde med alt det nødvendige, og komme oss ut.

Vi startet å gå fra Rondvassbu 05:12 og holdt et jevnt og godt tempo opp til veslesmeden. I forkant hadde vi bestemt oss for å gå mesteparten av turen, med unntak av flaten mellom Trolltinden og Digerronden, der skulle vi jogge.
Det var en del steder med våte stener, antageligvis pga. morgenduggen. Dette gjorde at vi måtte ta det litt roligere i deler av partiet fra veslesmeden til Storsmeden og Trolltinden.

På vei opp storsmeden rotet vi oss litt bort og endte opp ved et bløtt sva, heldigvis så var det et fint riss der som vi kunne holde oss fast mens vi "ålte" oss over svapartiet. Deretter kom vi oss tilbake på riktig sti og veien videre opp gikk fint. Her var det også litt klyveklatring, men er ikke vanskelig å ta seg opp.

På toppen stoppet vi for en kjapp matbit og litt drikke før vi fortsatte videre mot Trolltinden.
Når vi kom fram til foten av Trolltinden valgte vi å gå rundt på vestsiden og ta oss opp der (det er en grei "sti" man kan følge rundt). Vet ikke om det er noen andre veivalg som er raskere, men ut i fra det jeg hadde lest om turen, så virket denne som den tryggeste og beste.

På vei opp skyet det over, men vi hadde fortsatt god sikt. På toppen hadde begge gått tom for vann, så vi valgte og starte nedturen med en gang og heller ta en litt lengre pause nede ved Langholsvatnet.

Noen fikk da ganske mye lengre pause enn den andre.. Sindre var smart nok til å velge å skli/løpe ned en snøfonn, mens jeg holdt meg til steinene. Jeg vil anbefale alle å velge snøfonnen, det vil dere spare mye tid på ned her. Sindre fikk 20 gode minutter å slappe av på mens jeg somlet meg nedover.
Etter at jeg hadde fått et par minutter på å fylle vann og hive i meg et par brødskiver, gikk ferden videre mot Digerronden.
Denne delen gikk relativt fort, vi løp bort til Bergedalsbekken, og gikk derfra opp nord for salen og videre opp mot Digerronden.

På vei opp traff vi "veggen". Jeg slet med psyken og Sindre begynte å få vondt i det ene kneet. Da hjalp det mye med en redbull og en muffins. Oppe på Digerronden møtte vi på et hyggelig par som var på tur fra Dørålseter, de spanderte kaffe på oss mens vi tok en pause på toppen. Luksus!

På vei fra Digerronden og mot Midtronden vest valgte Sindre å bryte. Kneet hans hadde ikke blitt noe bedre og han tok en smart avgjørelse og stoppet der. Ingen vits i å ødelegge kneet sitt for fremtidige turer.

Turen videre over midtrondene gikk fint. Men begynte å skjenne det godt i beina nå. Bakken opp til Rondslottet føltes som det aldri skulle ta slutt. Det hadde begynt å tette til, regnet kom og gikk, og jeg kunne se så langt som en til to varder framfor meg.

Når jeg endelig kom meg opp på Rondslottet visste jeg med sikkerhet at dette kom jeg til å klare. Og det på under 24 timer. Med den ekstra motivasjonen gikk turen til bort til Vinjeronden fort. På tur opp den siste bakken til Storronden var beina seige og tunge. På toppen fylte jeg på med nøtter og vann før rettet blikket mot Rondvassbu og sengen.

Kom i mål på Rondvassbu 23:21 etter 18t og 9min på tur.

Mat: 16 brødskiver, 500g egenblandet nøttemix med sjokolade, en sjokolademuffins, 0,5L redbull x2, 1L vann.

Klær: Boblejakke, Ullundertøy, Lue, buff, hansker, flisgenser, skalljakke, skallbukse, ekstra ullsokker, førstehjelp utstyr.

Jeg valgte å pakke med litt ekstra mye klær siden jeg ikke kjente ruten og ikke visste hvor lang tid det ville ta. Håp på det beste, vær forberedt på det verste.
Neste gang vil jeg nok velge å ta med mindre.

Tung og lang tur, men også veldig fin. Kommer definitivt tilbake en annen gang!