Ranastøngji (04.09.2016)

Våknet opp til blå himmel som YR spådde, og da var det bare å finne seg en fjelltopp eller to for dagen. I de to foregående dagene har jeg stadig sett Ranastøngji omsluttet av skyer, og det var noe utfordrende med et slikt fjell som strekker seg helt opp i skyene.
Jeg kjørte derfor opp i Smådalen der jeg hadde sett at det var skiltet til bru over elva. I min iver etter å komme avgårde, overså jeg stikrysset hvor stien gikk av opp mot brua. Jeg fant derfor ingen bru, så det ble å vasse over, noe som var vel kjølig. Når jeg var kommet over og hadde fått på meg skoene, så jeg at Tverråne ikke var en liten bekk, men en stor bekk. Det ble da å gå oppover langs bekken for å finne et sted å hoppe over. Jeg så at det gikk merket sti på andre siden, men jeg gikk berget langs elva på nordsiden. Etterhvert fant jeg et sted å krysse, og da bar det oppover. Steinura bestod stedvis av småstein så det føltes noen ganger som jeg skled et skritt bakover for hvert tredje jeg tok oppover.
Vel oppe var det å gå i steinura bort til Ranastøngji, noe som var lengre enn hva jeg hadde sett for meg. Overraskelsen var stor da det kom og gikk folk opp på toppen hele tiden. Jeg forstod snart at de kom fra Hemsedalsiden, og tolker det dit at det må være en mye lettere tur fra den siden. Valgte et litt annet spor ned, og nå var det helt greit med stedvis litt løs småstein, for nå gled jeg litt i riktig retning for hvert skritt.
Valgte å vasse over elva en gang til, men nå var det forfriskende herlig.

‹

›

Så bar det hjemover til en ny arbeidsuke, og å glede seg til neste tur