Flathornet (11.09.2016)  

Jeg hadde egentlig planlagt å gå denne turen via nordvestryggen, men ettersom hunden trengte en luftetur ble det i stedet korteste vei rett opp fra Megardsdalen (Det skal angivelig være litt klyving på slutten av nordvestryggen som jeg tipper er lite hundevennlig). Ruta jeg gikk opp er ikke spesielt anbefalingsverdig, med mindre målet er å komme fort til topps. Med unntak av at jeg kom inn på en ok sti på ca 580moh, som jeg fulgte i ca 5 min, var det safari gjennom skogen og stedvis tett dvergbjørk over tregrensa.

Toppområdet er nokså flatt, som navnet tilsier, og ganske stort.

Returen ville jeg prøve å legge ned ei renne nærmere Skopphornet da jeg hadde hørt at det skulle gå en merket sti der. Dette viste seg å stemme. Det var merket dels med varder og blått fra inngangen til renna. Stien var det derimot verre med (Her har nok de ivrige merkerne ikke helt nådd frem med "markedsføringa" av ruta). Det endte med at jeg brukte mer tid på å lete etter stien enn på å gå, og da jeg omsider fant den på ca 680 moh klarte jeg såklart å løpe meg av den igjen etter maks 100 høydemeter. Dette medførte at siste del av turen ble tilbrakt i vestlandsk krattskog av tetteste og ypperste sort, før jeg plutselig traff merkinga lika før veien igjen (men heller ikke her var det noe sti å snakke om). Hvis jeg skal gi noen anbefaling ville jeg nok likevel valgt den merka varianten hvis man absolutt skal gå rett opp fra dalen. Ellers antar jeg at normalveien om Megardssetra er klart fineste alternativet.