Ramnfjellet (11.09.2016)  

Hadde tenkt å gå veien og stien opp, men fristelsen ble for stor til å ta raskeste vei. Tanken var at så lenge det var tre hele veien så burde man kunne komme opp...

Været lagde en fin og stor strek i regninga. Når det blir bratt nok, blir friksjon plutselig et mer aktuelt tema og da spiller vann en stor rolle.

Trær hele veien.. joda de var der de.. men når de strekker seg 20-30 meter til værs blir det liksom ikke like lett . .Samme hvor jeg snudde meg ble det liksom . . for bratt..

Og flere ganger så bratt at det ble til overheng, eller hellere som det vistnok heter..

Jeg kom meg under et fremspring for å ta en pause uten direkte regn... da hørte jeg en foss... inni fjellet.. Ka farsken??
Etter endel lytting, fant jeg frem til et hull hvor jeg såg en foss inni fjellet. Tøft!!

Like etter, en ny heller, denne gangen var det en peis jeg fant. 250 høydemeter oppe i fjellsiden bratt som bare det, hadde noen bygd en peis med en åpning på ca. 30x30 cm.

Det rare var at det ikke var noen rester etter bruken av "ovnen". Spørsmålet som dukket opp var: hvor lenge er det siden den ble lagd? Det må sies at det er bratt her. Ingen naturlig jeger,gjeter ferdfa rasteplass akkurat..

Ovnen var skjult under overhenget bak en stor stein. .

Helt øst i overhenget såg jeg rett ned på veien..

Her kom jeg ikke lenger..

Ikke her heller..

Venstre: forrige gang vi klatret opp her. Tørt, og det gikk greit.
Høyre: Når det er vått og glatt, stiller ting seg litt anderledes..

På toppen av Ramnfjellet..