Bomtur (04.09.2016)

Sekken var pakket og klar med både det ene og det andre - og vi var klare for en knalltur til Gyranfisen. Vi kom oss ut døra og satte oss inn i bilen før vi kjørte av gårde.
Det tok ikke lang tid før vi møtte det første hinderet. 60 kroner bompenger, kontant. Vi hadde 30 kroner, så i tro på at bygdefelleskapet var til hjelp la vi 30 kroner i konvolutten og skrev på telefonnummeret hvis de ønsket det som manglet.

Optimistisk kjørte vi videre, klare for å beseire Ringerikes høyeste topp. Så langt ligger stillingen mellom oss og Vikerfjell 1-1 fra tidligere turer. Planen var å kjøre til den innerste parkeringen og fortsette videre til fots. Så det gjorde vi.

Vi kjørte så langt vi bare kunne og plutselig var det slutt på veien. Stillingen ble da 1-2 til Vikerfjell. Med humøret på topp rygget vi 150 meter bakover på en klønete vei, før vi parkerte litt lenger tilbake. Vi dro frem kartet og så at vi hadde kjørt for langt. Inn i bilen igjen med bikkje og sekker. Vi kjørte tilbake igjen mot parkeringsplassen på Lykkerosmyra som vi skjønte at vi hadde kjørt forbi. Bommen som tidligere hadde stått oppe på hyttefeltet vi hadde kjørt inn mot var nå lukket og låst, så vi kom oss ikke frem til parkeringsplassen.

Petrus løp tilbake til hyttefeltet og møtte heldigvis på noen som var på vei hjemover fra hyttehelg, som var behjelpelige med bommen. 1-3 til Vikerfjell.

Endelig var vi på vei igjen, og fant til slutt frem til stien. Skiltet var vanskelig å se fra bil i fart da det lå litt skjult bak noen trær. Bratt terreng, men fine løyper og god merking på veien opp mot Svarttjernskollen. En del pustepauser ble det underveis. Etter en drøy times tid var vi på toppen og satte oss til rette ved et tjern som var på toppen. Flott utsikt komplimenterte god niste! 2-3.

Deretter beveget vi oss videre ned mot Gyranfisen, på vei mot neste topp. På veien møtte vi en sprek eldre kar, som fortalte oss at han regnet med at vi kom til å bruke en times tid herfra og til Gyranfisen. En time senere gjennom gjørmete stier, og våte myrer var vi knapt ved foten av fjellet. Modige trasket vi videre et stykke til, men vi så på både klokken og sola at vi var nødt til å kaste inn håndkleet. Stillingen er nå 2-4 til Vikerfjell.

Vi fulgte fotsporene tilbake igjen og beveget oss mot bilen. Det ble en fin tur, og vi skal nok klare å klatre oss opp på toppen igjen - men trolig med en annen rute neste gang.

Turen ble på omlag 12 km. 2 slitne tobeinte og 1 sliten firbeint sov godt den natten.