Raudalstindene (10.09.2016)

Med Bendik, Herman og Jacob.
Startet på Leirvassbu og fulge anleggsveien nedover Gravdalen til vi nærmet oss vann 1203. Da tok vi av veien og siktet mot svaene langs med den vestligste av breene ved Rauddalstindene. Det hadde regnet og var dyktig vått, så vi lurte et øyeblikk på om vi skulle runde dem via 1630-toppen, men bestemte oss for å gå rett på. Det gikk forbausende greit, da fjellet var solid granitt og ikke så glatt. Videre opp til Vestre Rauddalstinden gikk greit, selv om tåken til dels var tett. Så vi så dessverre ikke så mye når vi var på toppen. Men av og til lettet tåken noe, og da kunne vi iallfall se hvor vi skulle gå videre.

Turen videre til Store Rauddalstinden gikk også greit, selv om ura til dels var ganske glatt. Men godt å ha GPS i tåken og etterhvert regnværet.

Fra Store Rauddalstinden skulle vi ned i Simledalen, og vi var spent på hvor vi skulle gå ned hen. Turbeskrivelsen i turboka indikerte at vi skulle krysse en bratt snøbakke. Når vi kom til den, valgte vi å følge den ganske langt ned, fordi traseen ned langs fjellet var både bratt, vått og glatt. Å gå ned snøbakken uten stegjern opplevdes litt skummelt, da den var bratt og snøen var har og litt isete. Men det gikk greit. Videre ned til selve dalen gikk også greit, selv om det var ganske bratt til tider. Så alt i alt var det vesentlig mer krevende å gå ned enn opp.

Da vi hadde kommet ned i Simledalen, gikk resten av turen smooth. Vi måtte krysse noen elver underveis, men de var heldigvis ikke så dype at vannet gikk over kanten på fjellstøvlene. Etterhvert tittet også solen fram, så vi hadde et fint skue over begge toppene vi hadde vært på i tåka.