En hel dag på Lifjellet (30.07.2011)

Det stabile godværet, og det faktum at jeg hadde sett Gygrekjeften under rekognosering kvelden i forveien, gjorde at jeg ikke bare ville ha med meg kommunetoppen i Hyllestad (Risnesnipa). Jeg satte av hele dagen til en rundtur oppe på dette artige blankskurte fjellet.

Nest siste dagen i juli, og endelig var sommeren kommet til Nordvestlandet! Jeg hadde et par dager til de ytterste kommunene her ute i Sognefjordens munning; Hyllestad og Solund. I Hyllestad hadde jeg sett en turistattraksjon; Kvernsteinparken, og leser i ettertid at det i vikingtiden var stor eksport av kvernsteiner fra nettopp dette området.

Men det var en annen merket severdighet som lokket mer; Lihesten – et blankskurt fjellmassiv som visstnok Olav den Hellige (Haraldsson) skal ha søkt dekning under ved et uvær. Sett fra den rette vinkelen kan fjellet faktisk også se ut som ryggen på en hest, med mane og hode, og der det spisse ”øret” er toppunktet Gygrekjeften. Sett fra Hyllestadfjorden er kjeften på trollkjerringa lett å forestille seg, kvass og beinete. Klart jeg måtte opp dit!

Tok av fra rv 607 ved Hyllestad, og kjørte ca 3,5 km vestover på smal og svingete vei. Skiltet p-plass til Lekva, 1 km. Parkerte der. Her var det stor infotavle om turstier, og ikke minst et oppslag om den berømte ”Havørnulykka” i 1936, som ble markert med en minnestein ute på Risnes i 2008. Sju personer omkom i Norges første flytragedie, som gjorde at arbeidet med å utvikle navigasjonssystemer og radiosystemer for sivil luftfart skjøt fart.

Gygrekjeften

Jeg fulgte merket sti oppover, som ikke alltid var like lett å finne, siden kyrne her har laget mange og dype tråkk. Gjennom noen grinder bar det, og etter hvert var dyra stengt ute, men siden jeg valgte den mindre brukte Nipestien til topps, var stien der redusert til et tråkk som nesten gror igjen. Jeg trodde at den skulle gå opp en tydelig renne til et skar, men stien passerte denne, og en stor stein, før den gikk opp et overraskende bratt parti. Her var det taustige i bunn, og noen faste tau oppover, før det ble lettere klyving. Her bør man ikke ha høydeskrekk, og tur med bikkja er utelukket!

Oppe på ryggen var det vardet kort nordover, før man svingte øst og fulgte vestryggen til toppunktet Gygrekjeften (710moh). Bok i pose inni varden, og herlig kystutsikt. Rundt 1,5 t opp hit. Jeg søkte mot øststupet, og fikk se den artige ”tanna”. Skulle gjerne vært ute på den også, men da bør man ha tausikring.

Etter en matpause var planen å følge ryggen 4km vestover til Risnesnipa, kommunetoppen i Hyllestad, men siden det var stisystemer litt lenger nord, tok jeg omveien og fulgte disse. I ettertid er jeg jammen ikke sikker på om det egentlig lønte seg.

Jeg fulgte rødmerket sti ned mot nord, og seinere bortover mot vest, forbi det idylliske og dramatiske Blomvatnet, og etterpå sør for Hellervatnet og på gul og blåmerket sti mot Hovland i sørvestlig retning.

Risnesnipa

Like etter å ha gått under en kraftledning, kom jeg til starten på den bratte Hovlandstien, som leder helt ned til gården Hovland. Gps for dette punktet: 32 V 294129 6787530 på 610moh. Jeg skulle ikke ned foreløpig, satte igjen sekken, og fulgte varding og gulmerket sti oppover mot sørøst.

Den gule stien ender i et utkikkspunkt med varde på gps 32 V 293777 6786470 på 768moh. Herfra ruslet jeg 200 m bort til det kartet mitt sa var Risnesnipa, men her var det ingen varde, og et åpenbart høyere punkt lå ca 600 m mot nordvest. Dit gikk jeg i godværet, og jeg oppgir derfor følgende koordinater for denne kommunetoppen: 32 V 293174 6787012 på 777moh. Her var det varde!

Så skrådde jeg ned mot øst og mot den gulmerkede stien, til dette punktet: 32 V 293780 6787044 på 717 moh. Jeg vil anbefale andre på vei opp ikke å ta av fra gulmerket sti før dette punktet, da man kan gå seg fast i noen bratte klipper. Fra dette punktet og til toppen er det imidlertid lett terreng!

© Ole-Petter Andersen

Detalj fra Hovlandstien.

Hovlandstien slynget seg ned like sørvest for kraftledningen, og i øverste del var stien et par steder imponerende forseggjort. Dessverre kom jeg inn på rødmerket sti sørover og gikk langt mot Risnes, før jeg oppdaget fadesen. Men nå fullførte jeg like gjerne resten ned, og fra Risnes ventet drøyt 3 km langs veien tilbake til bilen. Underveis passerte jeg starten på Hovlandstien. Parkering greiest 165 m sørvest for dette punktet (og nesten ved gården Hovland.)

Hele turen tok meg om lag 7 timer.

Her er tracket fra siste delen av turen; ned Hovlandstien, men feil veivalg; det BLE Ekrestien: