Rundtom Liadalen i Ørsta (06.10.2016)  

Dagens tur falt på en runde jeg har tenkt på lenge. Liadalen i Ørsta er ikke så lange kjøreturen hjemmefra og jeg har på en måte spart på disse godbitene :-) Jeg hadde som vanlig store problem med å bestemme meg for turmål i slikt et fantastisk vær, men tenkte det kunne være snart å styre unna de høyeste toppene der snøen ligger på ca 1100 og oppover. Det er jo på en måte ganske flott å få kontrastene med snøen samtidig som det var fristende å slippe å tråkke spor og kunne gå med lett skotøy ;-) Selv om disse toppene ikke er særlig mye høyere enn 1000 meter, fortjener de absolutt et besøk og jeg må si de absolutt innfridde!

Jeg startet dagen med å levere i barnehagen etter å ha sovet godt og lenge (kl 0800) og deretter var det bare å kjøre meget forsiktig nordover over Stigedalen med sommerdekk og rimlag på veien som ikke var veldig kjekt. Det er nok på tide med dekkskifte ! Feilkalkulerte med ferjetidene og ble stående i 25 min å vente. Jeg kjørte gjennom Ørsta og etter ca en mil, tok jeg av hovedveien mot Halse. Jeg fikk ikke kjørt helt til veis ende fordi veien visstnok var stengt halvveis grunnet flaumskade. Veien opp til stengingen var ganske steinete og dårlig så jeg antok at veien videre måtte være ennå verre.

Kl 11 var jeg klar for avgang ved bilen og tråkket ca en km på grusvei før den gikk over til sti som var merket med skilt mot Liasætra. Veien var i utmerket tilstand så denne stengingen forsto jeg lite av, jaja..

Det beste er å følge stien opp forbi Leite, og deretter ned til bru over elva mot Liasetra. Dette gjorde ikke jeg. Jeg tok av mot Liasetra og endte opp med å krysse elva før jeg så at det var en bru, og brøt meg gjennom noe tett vegetasjon opp til første hytta. Derfra tok jeg sikte på å følge høgre side av elva som kommer ned fra Skålaskaret. Her fant jeg ingen sti. Det var noen antydninger til dyretråkk til tider, men stort sett frigåing gjennom myrete og litt seigt skogsterreng oppover. Det beste er vel kanskje å gjøre som jeg gjorde, holde seg nært elva og unngå den tetteste vegetasjonen.. Jeg syntes å huske at Arntfla hadde beskrevet noe lignende i en tidligere rapport. På ca 650 meter er man kommet over skogrensa og jeg siktet med inn rett mot toppen. Her var greit å gå oppover.

Når man ankommer Liahornet får man virkelig betalt for myrtråkkinga i nedre del. Her er storslagen utsikt utover Vartdalsfjorden og ruta videre mot Grøthornet. Her ble det en deilig matpause i sola før jeg fortsatte turen videre ned i Skålaskaret og derfra bratt opp ca 250 høydemeter til toppvarden på Grøthornet.

Herfra var det en fin egg å gå videre mot toppen (Raudetindane) på 950 moh. Jeg kunne se to personer som ankom Bergehornet mens jeg var på toppen av Grøthornet. Disse startet returen sin 5 minutter før jeg ankom Bergehornet og returnerte mot Risaskaret på Vartdalsida, så det ble ingen prat på oss :-)

Bergehornet ligger også flott med sin bratte nordvestflanke ned mot Vartdalsfjorden. Her ble det nok en matpause og kosestund i det flotte høstværet.

Jeg hadde vurdert om jeg skulle prøve å få med meg Levandehornet i dag, men endte opp med å spare den til en gang jeg skal nordover til Ålesund. Jeg gikk derfor rett mot neste pf 100 mål, Tverrfjellet 856. Terrenget var lettgått og det tok ikke lang tid før jeg var kommet ned i skaret mot Ørstamunnen og kunne begynne på de knappe 200 høydemeterne opp til toppen. Ørstamunnen er overgangen fra Liadalen til Skorgedalen om jeg har forstått det rett.

Fra Tverrfjellet hadde jeg fin utsikt mot dagens siste pf 100 mål, Hyningane 1018. Jeg hadde lest tidligere turbeskrivelser med rute opp via Messingeheida og deretter en bratt grasrenne på nordøstsida. Denne så lite fin ut i dag, da det lå snø og rim i den skyggevendte sida. Jeg valgte derfor å droppe Messingeheida og runde rundt og angripe Hyningane fra sørvestryggen. Dette viste seg å være et godt valg. Her var fint å gå i solsida og jeg slapp å miste høydemeter på dette rutevalget ved å skrå slakt oppover mot ryggen på ca 800 moh.

Fra toppen av Hyningane var det bare å nyte sola som var kommet godt ut mot vest før jeg satte kursen nedover sørvestryggen igjen og siktet meg inn på brua ved Liasetra. Derfra fulgte jeg den gode stien via Leite tilbake til veien igjen og startet på den siste km på den meget lite flaumskaddprega veien :-)