Vattafjellet (Vikna) (09.10.2016)

(App-test; iOS 1.0.11)

Høstferiestart på fredag. Planen var å kjøre nordover, plukke noen fine topper underveis for så å ende opp i Lofoten der mange topper skulle besøkes i løpet av uka. Kanskje det kunne bli litt kileklatring også. Men realitetene innhentet meg og oppussingen hjemme måtte få seg et hopp i riktig retning. Kona tok med hundene og kjørte nordover som planlagt mens jeg fant fram hammer og tommestokk. Etter å ha jobbet lang kveld fredag og full dag lørdag var jeg avhengig av fagmann for å komme videre. Han var litt mer opptatt en først antatt så da ble det noen dager "fri"... Hm! Da må jeg få meg en tur i nærområdet.

Kjørte litt utpå søndag i retning trøndelags ytterste utkant i nord-vest. Det blir litt av et fylke vi får når sammenslåingen er klar! Jeg brukte like lang tid som en Oslo-tur før jeg parkerte i Austafjord (Vikna). Det var allerede skumt men gjennom gode stier på kryss og tvers av lysløypa gikk det greit uten hjelpelys. Krysset der stien til fjells tar av er litt vanskelig å se men den var merket med flere blå bånd så det gikk greit.

Nå gikk stien inn i skogen; svarteste tetteste sitkagran-skogen. Hodelykta måtte på og etter noen bratte opptak endte stien på det lokalbefolkningen tydeligvis kaller Vattafjellet. Varde og boks med bok. Men det er jo ikke høyeste punktet; noe som er relativt viktig for oss Peakbook'ere.

Det gikk en svak sti videre bortover mot toppen med store antenneanlegg men den mistet jeg ved første svakryssing. Gikk mer eller mindre rett mot toppen og fikk full score på PB-app'en.

Det var mange installasjoner i masta på toppen og da er det gjerne kraftig sti for 4/6-hjuling opp; så også her - merket med refleksskilt attpåtil. Hva annet fornuftig kan man gjøre en søndags kveld enn å sjekke alternative ruter til en kommunetopp? Jeg hadde all verdens tid så lenge hodelykta var i live så da gikk jeg ned på nordsiden av fjellet. Dette er nok en kortere veg til Viknas kommunetopp. Nede på grusvegen fant jeg en god P-plass litt øst for stistarten.

Det ble en lang og kjedelig tur tilbake til bilen - først på grusveg og deretter på asfalt. Jeg hadde lyst til å jogge men kroppen min er ikke kompatibel med jogging på asfalt i knottestøvler uten demping.