Sunnmørslaupar-traversen (10.10.2016)

Ei ukes fri og besøk hjemme på Sunnmøre. Full klaff med været, så jeg presenterte en gammel idè jeg har hatt om å traversere eggen mellom Sunnmørslauparen og Lauparen. Marie ante jo ikke hva hun blei med på og sa ja. Jeg hadde ingen info om turen, og visste egentlig heller ikke hva som ventet. Vi pakka med oss te i termosen, tau og litt sikringsmidler og la i vei.

Parkerte ved Grytalisetra og traska innover. På høyde med Sunnmørslauparen skrådde vi rett opp den nærmeste ura. Marie var ikke helt i form, med forkjølelse og litt feber i kroppen, så tempoet var rolig. På første høydedrag under Sunnmørslauparen tok vi en god pause.

Deretter bar det over en hammer som enkelt lot seg klyve og videre opp en romslig og fin rygg til toppen/platået på Sunnmørslauparen.

Nå kunne vi endelig se traversen mellom oss og Lauparen og den så ganske hårete ut på avstand. I nordsidene lå det snø, og vi hadde verken med stegjern eller øks, så vi fikk satse på å holde oss på tørr stein. Tok på selen før vi bevegde oss ned mot laveste punkt.

Når vi kom nærmere viste ryggen seg å være langt breiere enn den så ut fra avstand. Et par balansepunkter krevde noe konsentrasjon, ellers var det bare å traske i vei. Først når vi var ca. hundre meter unna toppen møtte vi noen større hammere. Vurderte å klatre rett opp disse, men det så mye enklere ut å omgå de i snøfeltene til venstre. Fant fram tauet her i frykt for resultatet av å miste fotfeste i skråsidene over avgrunnen.

Terrenget var ikke vanskelig, men det var kaldt i skyggen og sola frista. Etter et par korte taulengder (hadde kun med 30-meterstau) dro vi oss opp igjen på ryggen og så da at vi var 20 meter under toppen. Her kunne vi egentlig gått ut til høyre og gått normalveien opp, men vi fortsatte på ryggen til vi kunne gå bort til toppvarden.

I ettertid tenker jeg at vi helt sikkert kunne valgt et smartere veivalg mot slutten og enten fulgt ryggen hele veien, eller til og med gått ut tidlig til høyre mot normalveien, slik at man kanskje kan gå ruta trygt uten tau? Men en kjekk tur var det uansett!