På dagen min i mai ble jeg vekt til bursdagssang, kake og presanger. Hovedgaven fra min kjære var tur til Storen med Norgesguidene inkludert innføringskurs. Umiddelbart kjente jeg angsten ta meg enda jeg hadde indikert at dette var noe jeg kunne tenke meg. Denne angsten skulle delvis forfølge meg helt til 3 august kl:0500 da vi la avsted fra Turtagrø hotell. Både jeg og min turkamerat sov dårlig om natten med drømmer om ukontrollert rappell i fritt fall og lignende. Utfordringene for meg var generell fysisk form for så lang tur, høydeskrekk og rappellering. Innføringskurset dagen før roet oss noe. Greit kurs dersom du har null klatreerfaring. Første mål var Skagastølsbu på bandet innen kl: 0800. Vi fulgte bak vår finske guide Urpu og lite ble sagt de første timene. Ingen unødige pauser men på med stegjern over blåisen på breen. Første mål gikk lettere enn antatt og det gode været gjorde at stemningen steg og vi begynte og tro at dette ville lykkes. Fra bandet begynte praten og Urpu fortalte om hva som skulle skje de neste 3 timene. Ved Svaene gikk vi to lengder i tau men det var ikke særlig luftig. Plutselig var vi på hjørnet. Rundt hjørnet og ut på galleriet ble det stupbratt. 500 m rett ned på en horisontal travers gjorde at jeg måtte konsentrere meg om oppgaven og ikke se hverken ned eller opp. Etter et ørlite angstanfall ble traversen en god opplevelse i vindstille og varm sol. Videre var det 4 taulengder oppover til topps. De to første litt vriene. Vi valgte Heftyes renne som var smal og vanskelig å komme opp i. Her fikk vi vår største utfordring på turen. Urpu var høyt oppe med tauet og vi måtte klatre alene. Vi klarte begge å sette oss fast i renna men fikk til slutt lirket oss oppover. Stor glede og storslagen utsikt fra toppen. Men rappelleringen gjensto. Den kom brått på. Værsågod du er klar; sa Urpu, og dermed var det bare å legge ut ryggen mot avgrunden og la det stå til. Høyre, venstre, høyre ropte Urpu og få sekunder senere sto jeg trygt nede 50 m under utgangspunktet. Gleden var nå total. Meget fornøyde tuslet vi ned til Tindeklubbhytta der vi møtte våre familier som var svært glade for å se oss. Turen anbefales. En opplevelse for livet. Sverre var med. Stor takk til Urpu som tok oss trygt opp og ned. 10,5 t t/r.
User comments