Sørdalsnuten og Instebotnknolten (01.09.2011)

Laaang fjelltur til kommunetoppen i Lindås

Etter vel en times kjøretur fra Bergen var vi fremme ved Dyrkolbotn Fjellstove. Planen for dagen var kommunetoppen i Lindås - Sørdalsnuten. Etter GPS skulle det ikke være mer enn ca 4,5 km dit i luftlinje. Vi fulgte beskrivelsen fra Snilen (Lars Holme) fra juli 2007 på wwv.no og fant etter litt leting en bra sti bak fjellstuen. Retningen på stien var ikke optimal i forhold til målet, og da det tok av en tydelig sti mot venstre (øst) oppover i vår retning valgte vi å følge denne.

© Knut S. Andersen

Utsikt fra 748 høyden mot Dyrkolbotn gard

© Knut S. Andersen

Utsikt mot NNV fra 748-høyden

Det skulle vi ikke ha gjort. Denne stien førte opp på en knaus med flott utsikt ned mot fjellstuen, og stoppet stort sett der. Vi var nå kommet såpass høyt at vi valgte å fortsette opp mot Fossabotnen. Det ble en strabasiøs vandring, først ned i et lite skar, så opp gjennom grov steinur og senere glatt og bratt terreng skråning med kratt og bregner. Trøsten var rikelig forekomst av herlige, store blåbær som enda ikke hadde smakt frost!
Da vi endelig var oppe i Fossabotnen gikk vi mot fjellryggen i NNØ hvor vi fant vi en fin sti som går nordover mot trig-punktet 748. Her var det en liten varde og rester etter bolter i fjellet. Flott utsikt ned mot idylliske Dyrkolbotn gard innerst ved Botnavatnet! GPS 0317850 6744815. Så forsøkte vi å gå mest mulig mot NØ i retning mot

SØRDALSNUTEN
Det skulle vise seg å være adskillig mer komplisert og tidkrevende enn vi hadde trodd på forhånd. Vi rundet Eiterdalsfjellet på sørsiden, fortsatte mot Gråvatnet og rundet dette på sørsiden. Så bar det opp og ned av større og mindre dalsøkk som hele tiden går i retning sør-nord, og som enkelte steder krevde lettere klyveklatring. Dette og det at vi i måtte snirkle oss frem mellom masse småvann førte til at det etterhvert økte på med høydemetre og kilometer! Da vi endelig var oppe på toppen kl 1615 viste GPS-triptelleren dobbelt av luftavstanden - 8.5 km! Flott og stor toppvarde med turbok fra de første wwv-ere Inger Lise og Otto (se bilde)! Turboken forteller at denne toppen ikke er mye besøkt - grunnen kan kanskje leses av vår og andres turbeskrivelse! GPS 0320885 6745882.

© Knut S. Andersen

Den originale turboken fra wwv.no pionerene Inger Lise og Otto på Sørdalsnuten 3.10.2007!

© Knut S. Andersen

Den flotte varden på Sørdalsnuten sett fra nord

© Knut S. Andersen

Astrid skriver oss inn i turboken. Utsikt sørover mot Osterfjorden

Vi hadde lite lyst til å gå tilbake denne ruten, og etter å ha studert kartet valgte vi å nedover i retning Sørdalen hvor det er en T-merket tursti mellom Dyrkolbotn og Skavlabu. Fulgte nordryggen nedover mot eidet mellom Djupavatnet og Ljosavotni 790 moh. Her var det lett og fint å gå, for det meste på tørt og fint fjell.

INSTEBOTNKNOLTEN
Turen videre mot Sørdalen går over nordsiden av Instebotnsknolten, og da vi var bare 100 hm og en knapp km fra denne tok vi like godt turen oppom denne toppen som viste seg å være den nest høyeste i Lindås kommune! Praktfull utsikt mot alle småvannene i SV. Liten varde fremme på toppen på GPS 0320199 6747257 og en litt høyere (ca. 2m) knaus 30 m lenger nord (GPS 0320227 6747272).

© Knut S. Andersen

Varden på Instebotnknolten. Utsikt mot Instebotnsvatni i sør

Det gikk raskt og greitt nedover mot T-stien i Sørdalen som vi fugte helt ut til gårdene i Dyrkolbotn. Tilbake ved bilen like før mørket begynte å falle på etter en tur på nesten 20 km og samlet oppstigning på ca. 1100 hm. Tilbaketuren fra Sørdalsnuten (11 km) var noe lenger enn oppturen, men udelt mye lettere, og vi anbefaler helt klart andre å følge den ruten vi valgte på returen! Naturopplevelsen på sistnevnte er også vel så stor som på ruten fra Dyrkolbotn Fjellstue.

© Knut S. Andersen

GPS sporet fra turen vår