Oksskolten (15.07.2011)

Etter å ha avlsutten en lang rekke av ferger og mil langs veien etter et besøk på Nordkapp, endte vi med å kjøre innover en lang, gjørmete og relativt dårlig grusvei mot den ubetjente hytta Kvenvasshytta. Etter at bilen hadde berørt bakken utilsiktet fire fem ganger ca halveis inn i fjellet stoppet vi foran en vei som minnet om potetåkeren foreldrene mine hadde på utsiden av huset når jeg var liten. Vi møtte en nordlending i en firehjulsdreven pickup som ikke lovte meg noe bedre vei, og med møkk opp til takgrinden på bilen hans var det vitne om en dårlig veistandar videre i fjellet. Var dog noe skeptisk på å fortsette videre, men angret ikke på at jeg «ofret» bilen når jeg kom fram. Sjelden jeg har opplevd en mer idylisk og flott plass i fjellet.
Sunniva, Ronja og jeg ble møtt med åpne armer av et utrolig trivelig vertskap med familie på hytta, og hadde egentlig et utrolig flott opphold (vil anbefale denne på det sterkeste).
Klokken seks stod jeg og Ronja opp, mens jeg lot Sunniva som var 7 måneder på vei sove noen timer til. Jeg kjørte et par kilometer til startpunktet for stien og fant en parkeringsplass som var godt merket. Det var et lettgått og flott terreng frem til breen. Vi krysset bretungen med stegjern og isøks (var egentlig ikke nødvendig grunnet porøs og grei pjolteris og få sprekker). Etter breen tror jeg gikk litt for langt til venstre for standarruta. Var noen sva og løse steiner her, men ikke noe spesielt å bekymre seg for.
Etter at det begynte å flate ut på ca 1400 moh, begynte den siste bakken. Jeg satte igjen ryggsekken i steinura hvor den siste bakken var. Det lå nysnø ved ca 1600 moh, og det begynte å bli litt småglatt og sleipt enkelte steder. Ronja måtte får hjelp et par plasser og løftes opp, men klarte seg ellers godt i den litt bratte steinura. Utsikten var helt fantastisk på toppen, og med blå himmel og litt nysnø gjorde at turen var helt fantastisk.
Det gikk greit ned stenura, hvor jeg traff en gjeng med andre folk som var på vei opp. En utrolig flott fjelltur som ble avsluttet med en dusj på Umbukta fjellstue ikke langt fra svenskegrensen.