Austre Memurubrean rundt (23.07.2005)  

© Sondre Kvambekk

Dagen før dagen ved Memurubu på vei mot Memurudalen. Gørrtunge sekker!

Dette er kanskje den turen som gjorde sitt til at jeg fikk øynene opp for Jotunheimen og tinderangling. En perfekt dag turmessig og værmessig og inntrykkene kom på løpende bånd. Jeg husker dessverre ikke alle detaljer fra denne turen, men skal prøve å gjenskape dem så godt jeg klarer.

Dagen før dagen tok jeg og pappa ferja fra Gjendesheim til Memurubu. De siste dagene hadde vi fulgt nøye med på værmeldingen og endelig så det ut til å bli en virkelig knalldag for fjelltur. Vi hadde varmet opp med en fjelltur på Skorve noen dager før og ville nå forsøke oss på det fjellområdet alle prater om, nemlig Jotunheimen. Begge visste at Jotunheimen var stort, uendelig mange tinder å velge mellom, det ble ikke lett å velge. Jeg leitet litt på internett og fant noe som den gang het http://www.etojm.com/. Her fant jeg tilfeldigvis en turrapport fra Memurutindane. Memurutindane hadde jeg hørt om, og i følge kartet lå dette fjellområdet omtrent i hjertet av Jotunheimen. Etter å ha fått nyttig info om toppene lagde vi oss en rute som gikk rundt hele Austre Memurubrean. Tilbake til Memurubu…

Sekkene vi hadde pakket var grisetunge! Jeg er sikker på at min sekk veide mellom 20-30 kg, og det var mye for en 14 år gammel gutt. Etter langt om lenge hadde vi gått 7 km opp Memurudalen, her slo vi leir og la oss ned i soveposen, spente på hva neste dag ville bringe. Vi stod opp til nærmest skyfri himmel, en perfekt dag i fjellet! De kneisende Gjendealpene voktet i sør og nordover skuet vi opp mot Memurutindane, dagens mål! Etter frokost trasket vi oppover langs Muru i et terreng som gikk over fra å være frodig til goldt og steinete. Vi hadde gått til innkjøp av isøkser i Fagernes, og jeg følte meg ganske tøff med et slikt redskap dinglende bak på sekken. Kryssingen av øvre del av Muru gikk greit, og isøksene var fine å bruke til støtte. Nå ventet en bratt bakke opp til Memurutind V-6, og undervegs støttet vi på noen flotte reinsdyr som koste seg på breen. Pappa hadde funnet en liste over 2000-metertopper på internett et sted, husker ikke hvor, men der stod det stort sett topper over 30 primærfaktor. Den gang konsentrerte vi oss om 30pf topper, nå i dag gjelder 10pf også.

© Sondre Kvambekk

En nyfødt tinderangler med Memurutind V-6 bak.

© Sondre Kvambekk

På Memurutinden V-4 med V-5 og Gjendealpene bak.

© Sondre Kvambekk

På Memurutind V-4 med bla. Midtre Hellstugutind og Bukkehøe bak.

Å stå på toppen av Memurutind V-6 var stort for oss begge. Utsikten var fantastisk mot utallige topper som jeg nå vet navnet på alle! Jeg var rastløs og ville fortsette med en gang mot V-5, her sprang jeg langs med snøkanten og plutselig ramlet jeg og skled med hodet forover mot steinene!! Heldigvis klarte jeg å rotere rundt med en rar manøver. Det satt en liten støkk i hjertet, men vi gikk ufortrødent videre. Bakken opp mot Memurutind V-5 så rimelig bratt ut. Pappa var skeptisk, men jeg var ivrig og ville forøke. Etter hvert ble det så luftig at pappa nektet oss begge å fortsette, vi rundet toppen over breen (som vi da ikke visste hadde skjulte sprekker!) og opp til skaret mellom Memurutind V-5 og sekundærtoppen Nord for Memurutind V-5 (som jeg ikke visste var en topp!). Deretter fulgte vi ryggen helt bort til Memurutind V-3. Litt før V-3 måtte vi over en egg jeg husker var litt luftig. Videre mot V-2 var det så bratt at vi måtte trekke ned i vestura for å runde hammeren.

© Sondre Kvambekk

Den flate toppblokka på Store Memurutind Vesttoppen.

© Sondre Kvambekk

Eggen mot Store Memurutind Østtoppen fra Vesttoppen.

© Sondre Kvambekk

Meg med utsikt østover fra Store Memurutind Østtoppen!

Ura var nokså løs, men vi kom oss helskinnet videre og opp på V-2. Herfra så hammeren bratt ut, men overkommelig hvis vi hadde gått motsatt vei. Da vi ankom Memurutind V-1 tok vi en lengre pause. Utsikten var nok en gang ubeskrivelig flott. Fjell jeg la spesielt merke til var Bukkehøe, Store Hellstugutind og Semeltinden. Tenk om jeg kommer dit en dag!? Etter å ha passert V-0 begynte det å li mot kveld, og den fantastiske ettermiddagssola skapte et flott oransje lys som breiet seg ut over toppene. Til slutt stod vi oppe på Store Memurutind Vesttoppen hvor topplatået var en stor og flatt steinblokk. Herfra kunne vi se tilbake på alle toppene vi hadde vært på denne dagen. Ut til Store Memurutinden Østtoppen husket jeg at det var litt vel luftig å følge toppryggen hele veien så vi trakk til tider ned i sørsiden der det var mindre eksponert. Selvsagt glemte vi å ta med Midttoppen som jeg ikke visste om. Store Memurutinden Østtoppen, 2367 meter over havet, Norges 8. høyeste fjell, dette ble en opplevelse for livet. Det fantes ikke en sky på himmelen, og vi kunne skue utover det store hav av topper i alle kanter, og langt der i vest lå Hurrungane som et Soria Moria slott.

© Sondre Kvambekk

Pappa er lykkelig over å ha nådd dagens høydepunkt - Store Memurutind Østtoppen (2367). En fantastisk fjelltur nærmer seg slutten...

Klokken var så mye at vi droppet Austre Memurutind, vi kløyv greit ned til Memuruskaret og fulgte brekanten rundt Austre Memurubre før vi vandret ned Memurudalen til teltet. Etter 15 timer, 10 2000-metringer og mange opplevelser rikere smakte det godt med en Real Turmat før vi sovnet om i påsan. Neste dag besteg vi Surtningssue, også i fint vær før vi tok ferja tilbake til Gjendesheim. Før vi dro hjem til Asker plukket vi med Uranostind og forsøkte oss på Falketind. En uforglemmelig tursommer!

© Statens kartverk

Ruta vår (ps: teltplassen lå lenger sør enn inntegnet, nær 1300-koten).

Flere bilder