Memurubu, Surtningssue og Besseggen (14.09.2011)  

Regn, snø, is, vind og tåke

Det var duket for den årlige turen til Memurubu for hele Valdres Folkehøyskole. Det var ett tykt skydekke over Valdresflya denne dagen. Bussene ankom Gjendesheim en etter en. Da bussene hadde ankommet satte alle fra seg storrsekkene sine på bryggen, slik at båten kunne frakte dem over til Memurubu. Vel nesten alle fikk lastet sekken sin ombord. Jeg skulle skifte til ett mer komfortabelt turantrekk. Da jeg kom tilbake til kaien så jeg båten forsvinne i det fjerne over Gjende. Det SØG kraftig. Alle skulle gå til Memurubu og her hadde vi mulighet til å gå med dagstursekk, men neida. Mens alle gikk med en liten sekk på ryggen dro jeg med meg storsekken. Ekstra trening tenkte jeg.

© Endre Myrdal Olsen

Meg og Torjus på Østre Sjugurdtinden

Det var vått innover stien til Memurubu og det gikk tregt med det lange Folkehøyskoletoget men vi kom omsider fram. Da vi ankom Memurubu fikk meg og Torjus tillatelse til å gå opp på den vesle toppen rett vest for hotellet. Sjugurdtinden Østre på 1305. Her fikk vi fantastisk utsikt til resten av Gjende.

Torsdag 15.07.2011

Den store dagen var kommet. Surtningssue skulle bestiges. Her fikk elevene en rekke valg. Turene var delt opp i tre vanskelighetsgrader.

1. Tung: Rundtur på Surningssue Sørtoppen og hovedtoppen.
2. Middels: Surtningssue Midttoppen
3. Lett: Sjugurdstinden

Ingen av turene er noe spesielt krevende, men lærerne måtte dele det opp slik for at elevene lettere skulle velge hva som passet best for dem. På en folkehøyskole stiller man med meget forskjellige utgangspunkt i forrhold til fysisk form og fjellerfaring.

© Endre Myrdal Olsen

En fornøyd gjeng på Surtningssue Sørtoppen 2302 moh

For meg og Torjus ble det selvsagt den "Tunge" turen. Vi startet i en gruppe på 15 mann og fulgte DNT stien som går vest for Raudhamran. Været var ikke noe særlig å skryte av. Det regnet og skydekket var lavt. Stian, NK Valdres FHS er en erfaren fjellmann og tok været med ett smil. Denne karen vet hva han driver med og det skal derfor mye drittvær til for at han skal endre planene sine. Da vi kom over 1800 moh forvandlet regnet seg til snø og det ble adskillig kaldere. Jo høyere opp vi kom, jo mer snø ble det. Stian skulle gå i front, men det er jo kjent sak at meg og Torjus pusher på hele tiden. Det går alltid for tregt for oss. Vi fikk tillatelse til å gå i front en stund så lenge vi ikke gikk for fort eller at Stian mistet oss av synet. Jeg tror han var temmelig irritert og lei av å si: "Endre, ro ned! og "Torjus, stopp der oppe". Beklaget dette, Stian!

Ett stykke nedenfor Surningssubue gikk vi i en halv meter med snø og det snødde tett. Her var det ikke mange meterne med sikt. Da vi ankom Surtningssubue delte vi gruppen i to. Det var her mange som var slitne og ikke ville gå innom Sørtoppen. Den ene gruppen gikk derfor direkte opp på hovedtoppen under ledelse av Line, en fjellerfaren linjelærer på Multisportlinjen.

Den andre gruppen fortsatte med Stian i retning Sørtoppen for så å gå opp til hovedtoppen. Etter en liten stund med kaving i løssnøen ankom vi omsider Surtningssue Sørtoppen på 2302 moh. Vi tok ett bilde, drakk en del vann før det bar videre. Etter ett lite stykke i nordvestlig retning og 65 høydemeters oppstigning stod vi på toppen av Surtningssue hovedtoppen på 2368 moh. Norges 7. høyeste fjelltopp. Ikke verst i ett slikt vær. Her kunne vi ikke bli lenge. Det blåste og snødde skikkelig nå. Vi fortsatte nå vestover og forbi Surtningssubue. Planen var nå å følge DNT stien gjennom Memurudalen og komme tilbake til Memurubu. Da vi var kommet ett stykke forbi Surtningssubue klarnet det plutselig opp og solen fikk slippe litt til. Det var deilig å ta av seg hetten for en gang skyld på turen.

© Endre Myrdal Olsen

På toppen av Surtningssue hovedtoppen 2368 moh

Vi fortsatte nå videre nedover retning vest og jo lavere vi kom jo mindre snø ble det. Omsider da vi kom ned til Surtningssubekken var det plutselig ikke mer snø igjen. Den siste biten ned til Memurudalen måtte vi krungle oss fram på småglatte steiner. Da vi kom ned til Memurudalen var det sol og varmt. Her gav Stian grønt lys til å gå i valgfritt tempo tilbake til Memurubu. Her fant Nils, en kompis på Cuba linjen ut at han skulle marsje så fort han kunne. Denne karen hadde akkurat dimmitert fra GSV og var vant til å marsje i høy hastighet. Som vanlig tennes konkurranseinstinktet hos oss andre og vi jobbet med å holde følge. Da vi var vel 100 meter fra hotellet på Memurubu tok jeg en spurt forbi alle. Må bare nevne at jeg kom først.

© Endre Myrdal Olsen

Utsikt mot Hinnotefjellet. Tatt nedenfor Surtningssubue

På Memurubu ventet en delig fjellmiddag i resturanten etterfulgt av underholdning på kvelden. En fantastisk og vellykket tur til Surtningssue var gjennomført.

Fredag 16.07.2013

Hjemreisedagen var kommet. Jeg synes vi skulle vært lenger, men slik er det. Turen var overhodet ikke over. Nå ventet Besseggen på ett besøk av Folkehøyskoletoget. Det var en nydelig dag. Solen skinte og alle gledet seg til å ta fatt på Besseggen. Vi skulle gå over denne på tilbaketuren til Gjendesheim. Vi pakket tingene våre og heldigvis fikk jeg slengt storsekken min ombord i båten.

Vi startet oppover bakken fra Memurubu og holdt ett meget lavt tempo. Her fikk ingen lov til å passere Magnus, læreren på Friluftsliv Adventure linjen. Vi tok en pause ett stykke før klyvingen startet. Her tok vi en kopp kaffe mens vi dinglet med beina over kanten. Etter å ha ligget i teten med Magnus over en lang periode sa han at meg og Torjus kunne få gå opp klyvepartiet og vente der oppe. Han var sikkert drittlei av å høre på maset vårt om å gå fortere. Det var mange høyderedde sjeler og mange brukte svært lang tid opp her. Meg og Torjus nøt utsikten over Gjendealpene over Gjendevannet som lå stille og grønt langt der nede. Ikke rart så mange turister ønsker å oppleve dette.

© Endre Myrdal Olsen

Meg og Torjus tar kaffepause på vei over Besseggen.

Vi bygget også en varde mens vi ventet på de andre. Omsider kom alle sammen opp på toppen av Veslfjellet på 1743 moh og vi tok ett stort fellesbilde på varden. ett utrolig kult bilde. Nå kunne folk gå i sitt eget tempo og det ble plutselig en stor spredning i den store gruppen. Da vi ankom Gjendesheim tok vi ett forfriskende bad før vi satte oss om bord på bussen på vei tilbake til skolen. En flott fellestur var overstått.

© Endre Myrdal Olsen

Valdres Folkehøyskole på toppen av Veslfjellet 1743 moh.

Takk for Turen Valdres FHS.