To grå dager på Skei (23.06.2012)  

To grå dager på Skei

Planlagt mange måneder i forveien var denne turen, og slikt er jo i beste fall gambling når man snakker om friluftsaktiviteter.
Vi studerte værkart over Sør-Norge og valgte Skeikampen under tvil basert på et metereologiutsagn om at det skulle bli lite nedbør her.

Jeg og Linn Therese skulle på tur med Nils og Julie. For tredje år på rad satset vi på denne nestentradisjonen, med en teltovernatting og fjelltur i lag. Etter to vellykkede turer tidligere:

• Skreddalen i Øystre Slidre i 2010
• Fossebrea i Ål i 2011

som begge hadde vært trivelige turer med fornøyde barn (og voksne), så vi frem til enda bedre vær og enda råere fjellturer i år.
Allerede før avreise var vi klar over at slik kom det ikke til å bli, men satset på at det i det minste skulle bli en trivelig tur i et relativt ukjent område.

Prestkampen

Vi møttes på Lillehammer og kjørte samlet opp til Skeikampen og inn Torsdalsvegen til enden. Det var sparsommelig med gode teltplasser (vi har ganske høye krav :) Helst 3 stjerner maks 10 meter fra veien). Etter å ha lett litt frem og tilbake fant vi omsider en tålelig grei plass snaut 100 meter fra veien. Med alt pikkpakket ble det en del turer frem og tilbake gjennom vierkratt og enebærbusker før leiren var etablert.
Med basecamp på plass kunne vi fokusere på bestigninger. Men bak ryggen på oss hadde allerede skydotter lagt seg nedpå hovedmålet vårt: Prestkampen.
Men med optimistiske forhåpninger om snarlig opplette, ruslet vi i vei på god sti. Jentene var helt i sin egen fantasiverden på tur opp og kunne like gjerne vært i Rømskog eller Ytre Enebakk, eller på Mars for den saks skyld, men så lenge tempoet ble holdt oppe, klaget ingen pappaer. Sympomatisk nok langet jentene ut oppover og skravlet både på inn- og utpust mens pappaene stort sett nøyde seg med enkeltord og kort kommunikasjon innimellom godt hørbar pesing.

Prestkampen hadde en imponerende varde, og siden den sikkert like imponerende utsikten ikke var tilgjengelig for oss pga. tett tåke, fikk varden all fokus sammen med litt godteri.

Det blåste, var surt og kaldt på toppen, så vi ruslet snart nedover igjen. Vi gikk en liten runde, ned en våtere sti enn den supre stien vi hadde fulgt opp.

Leirliv

Til tross for mye og mørke skyer, ble det lite regn. Dermed fikk vi gjennomført de fleste planlagte øvelsene: Fyre bål, grille pølser, marshmellows samt et mindre vellykket forsøk på å poppe popcorn. Et par kurver med belgiske jordbær, kjøpt på tilbud på Rema på Lillehammer gikk rett hjem hos jentene.
Mellom ni og ti en gang begynte det å dryppe og da var det i grunnen greit å sende jentene inn i teltet sitt. Jeg og Nils vendte en tur tilbake til bålet etter ei fuktig regnbyge for å brenne opp de siste vedkubbene.

Søndagen opprant med det tristeste vær. Tåke nedpå bakken samt yr og småregn som hørtes ut som stormregn på den store lavvoduken. Heldigvis klarte jentene å sysselsette seg selv nesten fire timer i det vesle teltet med småting. Etter pannekakefrokost og en serie med regnbyger begynte det så smått å letne litt når tålmodigheten i barneteltet for alvor begynte å bli tynnslitt.
I ett-tiden fikk vi brutt leir og jeg klarte uten altfor mye strev å overtale Nils til en tur til. Han hadde sett seg ut Kidliknappen og slik ble det.

Kidliknappen

Vi kjørte bomvei mot Kidlia og så på en ganske grov og litt spennende forbindelses"vei" over til Roåker hvor vi parkerte. Herfra så fjellet stilig, nesten litt mystisk ut. Masse rotbløt grønn vegetasjon og noen truende svarte klippevegger tronende over et idyllisk lite skogstjern. Jeg likte meg umiddelbart og syntes dette var langt flottere enn Prestkampen i tåke.
Vi fulgte en umerket men grei sti opp til Roåkerknappen. Flott utsikt her! Videre stiløst i rett linje mot Kidliknappen hvor jentene fikk prøvd seg på litt klyving.
En liten time med litt lettere vær var nå over og en kraftig byge veltet inn over oss på toppen av Kidliknappen.
Kjapp retur til bilen, avskjed og så straka vegen ned til Lillehammer hvor Linn Therese fikk sitt livs første Happy Meal på McDonalds.

En tur med innhold, minner og gode opplevelser til tross for et nokså begredelig vær.

Flere bilder

GPS

Har fått delt opp GPS sporet i to, og siden jeg ikke gidder å lime det sammen igjen. Legger jeg ut Prestkampen her og Kidliknappen under Linn Therese sin rapport.

---