Bleia en vakker aprildag (06.04.2012)  

Vårskitur til Bleia

Det var strålende sol ute og en langtur måtte avlegges. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra storslotte Himalaya og følte meg rimelig aklimatisert. Det viste seg når jeg her kunne løpe opp fjellsidene på toppene rundt om hytten. I dag stod jeg opp litt sent og tok meg god tid ved frokostbordet. Jeg var klar til å sette avgårde klokken 12.30.

© Endre Myrdal Olsen

Blikk stille og solen steker. Bedre enn dette blir det ikke.

Bleia var dagens mål. Jeg hadde ikke vært på denne toppen før og så på denne dagen som en gyllen mulighet. Jeg fulgte den prepererte løypen fra hytten i Børrelia til Sulebu (Denne løypen vises ikke på kartet). Jeg gikk fort oppover mot Sulebu og brukte heller ikke lang tid herfra over øvre sulevatnet og til toppen av Suleskaret. Jeg hadde valgt fjellski til denne turen. Det er det jeg bruker jeg jeg går topper offpiste og målet er toppen i seg selv. Jeg traff et par litt bak suleskaret som tilfeldigvis hadde vært på toppen før. Jeg spurte hvor langt det var og de sa det tok noen timer. Jeg skulle greie det under "noen timer". Jeg fortsatte nedover det herlige føret med pudder. Løypene her blir sjeldent kjørt på denne årstiden. Det hadde vært kraftig snøfall de siste dagene, men opptråkkede spor og snø, myk som bomull fikk det til å gå fort framover. Det var en fryd å renne nedover bakkene. Få litt vind i det svette ansiktet, mens solen står høyt, ikke en sky er å se og du glir så fort og fint framover med full kontroll på det myke føret. Hva annet kan være bedre??

© Endre Myrdal Olsen

Selvportrett på toppen av Bleia. Takk for turen!

Jeg kom omsider til enden av dalen mellom sulefjellet og Bleia der jeg måtte begynne på oppstigningen. Da jeg kom til høyde 1455 skrådde jeg sørvestover og siktet meg inn på Masseringsnosi. Oppover her møtte jeg skare og høye skavler. Jeg fant sporene til en annen som hadde gått oppover tidligere. Jeg fulgte disse og kom omsider over et lite bratt og hardt parti før snøen ble mykere igjen og pudderet var tilbake. Vel 2 km på ett nokså flatt platå opp til toppen gjenstod. Det var vanvittig fint å gå her. Jeg ankom omsider toppen av Bleia på 1821 moh og fikk nydelig utsikt til Hurrungane, Hemsedal, Suletind, Sulefjellet, Høgeloft og mange andre topper i Tyinområdet. Jeg tok en matbit og litt drikke her mens jeg nøt utsikten før jeg startet på nedstigningen.

Nedover gikk som en drøm. Trengte jo omtrent ikke å gå eller stake. Jeg rant hele veien ned til partiet hvor skavlene fra Masseringsnosi startet. Jeg må likevel fundere på det ubesvarlige spørsmålet om hvordan jeg greide å holde meg på beina nedover alle skavlene siste delen ned til dalen da det bare gikk fortere og fortere. Nå gjenstod en litt lang bakke opp til toppen av Suleskaret. Jeg hadde brukt 1 og en halv time til toppen av Bleia 1821 moh fra Suleskaret. Jeg hadde altså klart det jeg ville. Under "noen timer" som mannen ved Suleskaret antok at jeg ville bruke opp til toppen. Jeg måtte smøre skiene på vei opp denne bakken da det nå ikke var noe igjen. Vel på toppen av Suleskaret tok jeg en matbit mens jeg så på solen som fremdeles stod over Bleia og skinte. Det var helt vindstille og ikke noen å se. Jeg må av og til forundre meg over hvor stille det faktisk er her når folk ikke er i fjellet. Fjellet må være det roligste men også det mest høylytte stedet på jord. Jeg prøvde å sammenligne hvordan denne stillheten var i forhold til Bergen Sentrum akkurat nå. STOR FORSKJELL!

© Endre Myrdal Olsen

Utsikt mot øst fra Bleia. På bildet ser man Suletind til venstre og Sulefjellet til høyre

Nå var det tid for å ta fatt på rendrennet til Øvre Sulevatnet. Det var en fryd også her og sette bon pinne nedover ved foten av Suletind. Det var blitt kaldere nå og svetten fra skoene mine frøs ganske raskt til et islag ved lissene. Herlig. Nå kunne jeg se frem til noen flotte nedrenn mot hytten i ettermiddagssolen som sakte men sikkert lurte seg ned bak fjellene. En aldeles strålende dag med det nydeligste føret, flott utsikt og strålende sol. Det kan bare ikke bli bedre.

Takk for turen!
Endre Myrdal Olsen