Liechtenstein dag 2 (05.07.2012)

Dette skulle være en enkel start på alpeturen, den første skikkelige fjellturen med litt klyving.
Vi hadde kjørt ganske kontinuerlig fra Norge, kun et par småstopp innom nasjonstoppene i Belgia og Luxembourg, vi hadde også tatt en ultratopp, Säntis tidligere på dagen (heis opp).

Vi var begge trøtte, og vi hadde lyst til å sove i en seng istedenfor i ett passasjersete i bilen. Vi kokte kaffe og gikk til Pfälzerhütte via Augustenberg (og en sekundærtopp, man går ikke forbi pf10 2k gjør man vel?). Dagen avsluttet med tåke og litt torden, rakk nesten hytta før regnet kom.

Våknet opp til strålende sol og god frokost på hytta. Dette er tida å komme hit på - det var kun to andre gjester på hytta og blomstene nyter våren i fjellet.
Planen var egentlig å følge ryggen fra hytta og bort til Grauspitz, så vi hadde god motivasjon helt til vi kom opp på første topp, Naafkopf - her innså jeg ganske fort at det kom til å bli en ganske lang omvei "rundt" et par hammere. Prøvde å skjule min irritasjon ovenfor turfølge, men det rant nok litt gjennom fra begge sine sider.
Naafkopf er forresten grensetopp for Liechtenstein, Sveits og Østerrike.

Etter 6-700hm ned, og opp igjen, var vi snart på Schwartzhorn. Fortsatt bra vær og fjellet var tørt og fint - det passet utmerket for passasjen videre til nasjonstoppen. Jeg jaget ned Jorunn først, med motiverende ord som at "dette klarer du fint, det blir mye vanskeligere når vi kommer til 4000 meterne".

Det gikk strålende og klyvingen må sies og være enkel, men litt løst er det, og luftig er det absolutt. Fra skaret er det bare å følge ryggen til topps, og vips er man på det høyeste punktet i dette lille landet. Bra utsikt til høyere fjell i Sveits og Østerrike.