Bestigning i dårlig stil (12.10.2012)

Skrevet av mortenh (Morten Helgesen)

Kart

Bestigninger	Lomnický štít (2634moh)	12.10.2012

Etter at målet med Polenturen allerede var nådd sank pågangsmotet et par hakk. Det fristet ikke med gjennomsvett skrott og tidsklemme i forhold til å rekke flyet, så etter et sveip over kartet bestemte jeg meg for å en skikkelig lat topptur. Tatrafjellenes nest høyeste punkt, Lomnicky stit. Hit går det taubane hele veien.

Etter å ha sjekket ut av hotellet bar det på kjent vei østover fra Zakopane, inn i Slovakia på ukjente veier. Veien virket å være av bedre kvalitet her i Slovakia. Kjøringen til Tatranska Lomnica gikk som smurt og ved taubaneanlegget var det nå i lavsesongen gratis parkering.

Min fancy leiebil er den hvite. Ser litt puslete ut ved siden av naboen til venstre. Toppen i bakgrunnen. Jeg har nå kommet meg til parkeringen i Tatranska Lomnica.

Toppen i bakgrunnen. Fortsatt fint vær, men jeg liker ikke skyene som begynner å komme mer og mer.

Jeg kjøpte billett, 15 EURO for den nedre banen og 24 EURO for den øvre, pluss 2x2 EURO i depositum for keykortene. Jeg fikk billett til kl. 12:50, første ledige avgang.

Toppen ruvet i bakgrunnen nesten 2000 høydemeter lenger oppe. Her lengst øst var det dessuten langt mindre snø enn i de nordvendte flankene i Polen.

Den første banen var en gondolheis med drøssevis a fireseterskabiner. Den gikk forferdelig tregt, først via en mellomstasjon og så videre til Skalnate pleso på vel 1750 moh. Her er det restaurant, observatorium og startpunkt for mange fotturer. Det er også et flott lite tjern.

Ved Skalnate pleso med taubanestasjonen til venstre. Ser man godt etter ser man vogna på vei oppover mot toppen som en rød liten prikk.

Jeg hadde god tid og kunne titte litt på den neste banen som i et spenn løftes opp til toppen. Det er kun ei lita kasse, rød av farge, og den så unektelig liten ut der den forsvant opp mot den store fjellsiden i bakgrunnen. Spesielt når skyene kom drivende var det stilig å se vogna forsvinne oppover og så bare bli borte i grøten.

Omsider var det min tur, vogna blei full. Dessverre var det kommet mye mer skyer nå så det ble lite inntrykk av luften rundt. Turen tok snaut 10 minutter og alle passasjerene har 50 minutter på toppen, verken mer eller mindre. Jeg fikk utdelt et returavgangskort ved ankomst og så ble man ropt opp når ens tur var forestående.

På toppen med utsikt i sørvestlig retning.

På toppen var det en liten bar i det store bygget og en liten plattform, samt en ca. 30 meter lang inngjerdet vei over toppryggen. Det var som på slike turiststeder ikke lov å gå utenfor gjerdet.
På den ene ryggen kunne jeg se ruta opp sørryggen komme. Her var det en rekke kjettinger festet og det var et spor i snøen. Neppe spesielt krevende tur, men som ellers i Slovakiske fjell, toppturer utenfor merkede stier har man kun lov å gå med fører :( Og de er visst strenge på det.

I endepunktet på ryggen ble jeg stående alene når et par kom gående. De begynte å viske så merkelig, akkurat som om jeg skulle forstått noe slovakisk. Plutselig går gutten ned på kne og jeg forstår hva som er i emmingen. Trekker meg litt tilbake, da i grunnen ikke føler noe behov for å stå opp i et par som driver med frierbusiness.

Sola kommer og går på toppen, men skyer hindrer den store utsikten, men fint å være i høyden likevel.

Fra en rasteplass nær Lysana Polana med siste tilbakeblikket mot Tatrafjellene. Til venstre i kjeden ruver Havran (2152 moh) godt.

Deretter er det taubane ned og biltur tilbake til Krakow. En lang dag som begynte i Zakopoane tidlig om morgenen via Slovakiske fjell til Krakow og med fly til Norge avsluttes litt over 3 påfølgende natt heime i Skrautvål.