Tromtinden (25.11.2012)  

Med så korte dager nå, bestemte vi (både Aline og jeg) oss at vi ville gå på en liten tur i dag. Og Aline hadde likevel litt eksamenslesing å gjøre i tillegg til turen og derfor hadde ikke så mye lyst til å bruke hele dagen for å være ut på tur. Siden været var også helt flott, visste jeg om et fint fjell som vi kunne bestige: Tromtinden. Det er et fjell på kun 636m, men kanskje den beste fordelen er at du får en fin utsikt mot havet og de nydelige fjellene rundt hele Kvaløya. Vi var ikke skuffet at snøforholdene ikke var ideelle for en skitur. Snøen var perfekt hard for å gi oss en lett fottur. Vi sank ikke ned gjennom snøen og det hjalp oss veldig på ruten oppover. Noen steder var snøen egentlig isete og siden det var bare jeg som tok stegjern med på turen, følte jeg meg litt opptatt av hvordan Aline ville klare seg uten dem - spesielt da vi nådde ryggen som ledet oppover fra nordskaret.

© Hannah Vickers

På siste delen av turen til Tromtinden. Den flotte utsikten i sørlig retning mot Mellomtinden og Sørtind

© Hannah Vickers

One word: heaven.

Ryggen så ganske bratt ut noen steder og det var ingen problem for meg men Aline måtte bruke så mye tid på å holde seg til steinen for den var fremdeles ganske tørr og var ikke dekt av for mye snø. Utsikten ble finere og finere da vi kom oss videre og det var veldig spennende å se direkt mot nordsiden av Mellomtinden. Jeg hadde ikke skjønt at dette fjellet var så fint men det var det! For meg var det også fantastisk å bruke stegjern på snøforholdene som krever dem, og det var bare synd for at turen ikke var lengre.

Etter at vi nådde toppen av ryggen, hadde vi bare få hundre meter til det høyeste punktet på Tromtinden. Jeg husker ikke om hvor mange ganger vi sa 'kjempefint' og 'nydelig' i løpet av denne korte turen, men jeg er sikker på at det var veldig mange! Jeg tror at bildene kan tale for seg selv. Vi brukte i alt mindre enn to timer opp, og med denne tiden var vi nokså fornøyd med, siden det ikke hadde blitt så lett for Aline å gå på den harde snøen. Kanskje den største overraskelsen som vi fikk på turen var å se solskinn i sør. Selv om sola ikke skinte på ansiktene våre, hadde vi i det minste fordelen av å se litt sollys en gang til før mørketida kommer skikkelig. Det var selvfølgelig vanskeligere for Aline å komme seg ned etter at vi forlot toppen. Men jeg er glad å si at alt gikk bra og verken Aline eller jeg hadde noen ulykker!

© Hannah Vickers

En nydelig solnedgang over Skamtinden

© Hannah Vickers

En fargerike himmel over det havet