Breitinden (Kattfjord) (01.12.2012)  

På denne turen fikk jeg med ei venninne jeg kjente fra norskkurs. Det var meldt fint vær igjen i helga og så skulle det bli tur. Men nå var det egentlig mørketida og det var ikke så mange timer med daglys. Så vi bestemte oss for å dra ut på en kortere tur i dag og Breitinden ble turmålet. Fjellet ligger på nordvestkanten Kvaløya. Da skulle vi få nydelig lys med god utsikt mot ’soloppgangen’ og ’solnedgangen’. Kjøretiden var like under enn 1 time fra Tromsø og da vi kom frem til Vasstrand som var utgangspunktet for turen, fikk vi en kraftig bris i tillegg til omtrent 8 minusgrader. Det var ikke verst, men det føltes forholdsvis kjølig da vi kom oss ut av den varme bilen i begynnelsen av turen!

Ruten oppover fjellet var veldig lett å finne siden det var bra sikt, og jeg var mektig imponert med stien vi fant. Hadde ikke forventet at det skulle være så lett å følge. Det var en fin overraskelse og så gikk vi i et godt tempo de første kilometerne opp mot Breitinden. Vi skjønte også at en fordel med en vintertur opp Breitinden er at Vasstrandsmyren ikke er like våt som på sommerstid. Nei, underlaget besto av en del is og frosset gress. Utsikten mot selve fjellet var flott. Nok en gang var snøforholdene perfekte for en utmerket stegjern-og-isøks-tur. Snøen var solid og hard, akkurat som mange fjellfolk i Storbritannia kan bare drømme om! Både Kamila og jeg følte oss veldig fornøyde at vi hadde avtalt å gå turen spesielt siden Kamila ikke hadde brukt stegjerna på noen år.

Vi hadde tenkt å gå helt opp til skaret mellom Breitinden og Styrmannen før vi tok av til venstre og opp den østryggen av Breitinden. Men siden snødekke var så bra, ombestemte vi oss for å ta en alternativ rute som gikk rett opp sørsiden av fjellet før vi kom opp til skaret. Vi så at det var en brattere rute opp med omtrent 35 grader, men hvorfor ikke? Skredfaren var lite og verken Kamila eller jeg var bekymret for å gå opp bratte fjellsider! Så det gjorde vi. Vi fant et flott snøfelt som førte oss høyere opp på ryggen - akkurat under toppen og vi tok denne ruten. Det var kjempefint å gå, kanskje 400 høydemeter (mer i totalt avstand) på bare god kvalitet, hard snø som ikke var myk i det hele tatt. Jeg kan ikke huske siste gang jeg hadde gått i stegjern-perfekt snø. Vi hadde nesten det samme snøforhold som vi fikk på Tromtinden i forrige helgen, men dette fjellet hadde noen steder der snøen var myk. Utsikten var upåklagelig. En fargerik himmel, idylliske øyer midt i havet og snødekte fjell fylte våre øyner i alle retninger.

© Hannah Vickers

Panorama mot Ersfjorden fra toppen av Breitinden. Kamila står til høyre av bildet

© Hannah Vickers

Utsikten mot sørvest retning (sannsynligvis mot Senja?)

© Hannah Vickers

and another panorama from the top, just because it was so stunning :-)

Den siste delen av ruten til toppen var ganske spennende. Vi måtte gå rimelig forsiktig på den bratteste delen opp til toppryggen siden helningen økt til omtrent 40-45 grader et lite parti (jeg tuller ikke her) og snøen ble dypere og overraskende mykere, så det var ikke det sikreste for å få godt fotfest. Så fort som vi hadde gjort det fikk vi enda bedre utsikt enn tidligere, med hele 360-graders panorama rundt oss. Men samtidig blåste det en veldig kjølig vind. Da kan du gjette at vi ikke fikk så mange muligheter for å sitte oss ned og ta imot den spektakulære utsikten da vi kom oss endelig opp til toppen av Breitinden. Det var synd. Mest imponerende var kanskje da vi så en rosa-lilla måne i himmelen, som gjorde at turen var en uforglemmelig opplevelse.

Vi var ikke lenge på toppen på grunn av vinden og gikk så fort som mulig nedover for å komme oss ut av den igjen. Veien ned var grei å gå og det var en god følelse av at vi hadde kommet oss ut av huset relativt tidlig på dagen, ikke alltid så lett når det er mørketida. Og selvfølgelig fikk vi litt rosa-farge i kinnene våre! Hele turen var fylt med god stemning og dette satte jeg pris på spesielt siden det skulle bli siste turen før jeg reiste til San Francisco for konferanse.