Vestre Memurutindar (19.04.2013)

Knut knutsverre (Knut S. Andersen) og jeg la i vei fra Spiterstulen litt over ni på jakt etter flere Memurutinder. Vi hadde så vidt begynt på rekka av Memurutinder den 27. februar med V0 – 1 og 2. Greitt å ta de i numerisk orden så vi slet oss opp Hellstugubrean og inn på Vestre Memurubre og rett opp nordøst mot den lille blå sørøst for V3. Bratt, litt hardt underlag og veldig tungt. Ski fikk stå igjen i brekanten. Rusket vær med vind og snø opp lia og kanskje ikke de beste utsiktene for å besøke topper, men vi slet oss da opp og erobret lett den nevnte blå. Men V3 stod der i tåka og ventet så det var bare å på med stegjern og rusle i vei. Vi studerte litt på ryggen, men «feiga ut» og gikk rundt uten å ta det nederlaget veldig tungt. Så var toppen der og det samme var sola. Snakk om belønning! Det ble kjempefint lys med et skjær av snødrev i lufta, og jeg regner med at Knut vil offentliggjøre en del fine bilder etterhvert så følg med!
Vi fulgte deretter tallrekka til V5 og så nord for V5. V6 fikk stå igjen til en senere anledning. Det er rart hvordan den ene toppen tar den andre i slike sammenhenger. Vi holdt oss på kanten av fonnene der det var fast og rimelig lettgått. Det var det definitivt ikke på tur ned mot skiene vest for V4. Dyp snø med spordybde på minimum en halv meter pr steg på en drøy kilometer tok nesten knekken på meg. Garantert 500-høydemeter ekstra! Det er helt utrolig hva synet av to par ski gjør med humøret under slike forhold.
Så ble det knallfine unnarenn ned Hellstugubrean og vi tuslet oss inn til Spiterstulen etter drøye tolv timer. Alt i alt en kjempefin tur, med såpass mye sol og vind at blekansiktet mitt kjentes litt småsvidd ut. Takk for fin tur igjen Knut.

PS! Min gamle Nokia type «dum-telefon» la seg godt til rette et eller annet sted på ruta vår, (mest sannsynlig på ruta mellom «skistallen» og V5) og ble ikke med hjem. Så hvis en eller annen skulle snuble over den ved en senere anledning er jeg takknemlig for et tips. (Nåla i fjellheimen?)