«Mot Sola» på Hægefjell (26.05.2013)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)

Start point	Landtakdammen (580m)
Characteristic	Alpine climbing
Duration	9h 30min
Distance	6.0km
Vertical meters	450m
Map

Ascents	Hægefjell (1,021m)	26.05.2013

Sydveggen på Hægefjell reiser seg høyt over Nissedals dype skoger.

Ganske spontant bestemte jeg og dskjauff (Daniel A. Skjauff) oss for å ta en tur til Hægefjell i Nissedal for å klatre multipitch da yr.no ombestemte seg og spådde sol for søndagen. Kom oss avgårde relativt sent på søndags formiddag og var ikke fremme på P-plassen ved Landtakdammen før kl. 14.00. Sola stekte og sørveggen på Hægefjell var like imponerende nå som da jeg var her sist i 2010 og klatret «Via Lara». Pakket lette sekker med det mest nødvendige og ruslet i vei langsmed grusveien vestover. Dagens mål var å klatre klassikeren «Mot Sola» (grad 6, 7 taulengder) som er en flott tradrute med bratt veggklatring. Etter noen hundre meter tok vi til høyre av veien på en sti som var merket med en varde. Denne førte opp til veggen hundre meter fra innsteget til «Mot Sola».

Klatrefører for "Mot Sola".

Ruta så veldig fin ut og bar ikke særlig preg av regnværet som herjet tidligere i uka. Heldigvis, for ruta går i en del skyggefulle dieder vendt mot øst - derav navnet "Mot Sola". Dette skulle bli spennende! Første taulengde tok jeg kjapt med innmarsjsko (4+). Var ikke veldig mye å sikre i de første meterne, men lenger oppe var det fine riss å sette sikringer i. Godt vi hadde med mange kamkiler, for her brukte vi i over 90 % av tilfellene kamkiler i strl 0,3-3. Satte standplass over en blokk ved et skrått dieder. Daniel fulgte etter, men da han kom opp til meg klaget han over smerter i føttene. Åpenbart at klatreskoene hans er for små. Han skulle lede neste taulengde som var gradert 5+/6-, men slet veldig pga føttene og da klarte han ikke å tenke strategisk. Til slutt kom han opp og ropte standplass fra en stor og fin gresshylle. Jeg kom opp etter, og ved å tenke rasjonelt var ikke denne taulengden så ille som fryktet. Tredje taulengde var av graden 5+. Opp i et dieder før man traverserte til venstre inn et nytt dieder med to store og brede riss. Litt artig flytt i selve traversen, rart å klatre på skrå... Like før standplass lenger oppe i diederet glapp jeg med høyrefoten og stoppet etter en meter med fall – hjertet rett opp i halsen! Måtte konsentrere meg for å fokusere videre oppover nå.

Daniel er klar for action!:)

Unge Skjauff følger etter i tredje taulengde. Begynner å bli bra med luft under klatreskoene.

Sjette taulengde. Endelig forsert hele svaet som var spesielt utfordrende idag pga sildrende vann ovenfra.

I fjerde taulengde ledet Daniel opp resten av diederet før terrenget ble enklere, på kanten til klyving enkelte plasser opp til en hylle under et av dagens crux. Var et par løse blokker noen steder her, så vær obs. Da jeg kom opp til Daniel var det min tur til å lede en litt hardere taulengde. Cruxet (6) var helt i starten opp til et riss, med litt overheng. Klarte ikke å jamme hånda skikkelig siden risset var litt vått, og jeg måtte bruke to forsøk, heldigvis kom jeg opp med et nødskrik på andre forsøk og jeg var ordentlig lettet. Resten av veien oppover gikk i lettere terreng forbi en klemblokk før jeg ankom den kanskje skumleste biten på hele ruta. Her måtte jeg traversere 10 meter over et skråsva der det sildret vann flere steder, i tillegg var det ingen plasser å sette sikringer. Tok det meeeget forsiktig helt til jeg var fremme oppunder et nytt sva og kunne sette standplass. Daniel brukte også to forsøk på cruxet, men kom opp til slutt.

Daniel er godt fornøyd med å toppe ut og ha klatret sin første skikkelige vegg.

Et par glade og fornøyde karer! :)

Sjette taulengde var heller ikke enkel, og her hadde jeg lest at folk hadde snudd tidligere. Det startet med et buldreopptak (her er det hvertfall grad 6). Det hele ble litt vanskeligere pga sildrende vann som gjorde fjellet glatt. Daniel måtte til slutt gi opp forsøket og jeg fikk lov til å lede. Klarte flyttet ved at Daniel tok sekken min, yes! Videre skrått over et sva og rundt et hjørne som var litt kinkig pga vann nok en gang. Deretter opp en «renne» til en stor og fin hylle der jeg satte standplass. Daniel kom seg opp, men måtte ha hjelp av tauet på cruxet. Nå var jeg lettet og trodde at det kun var enkelt videre opp. Siste taulengde var enkel sett bort i fra starten der jeg måtte laybacke opp ved en blokk (5+) der det var vanskelig å få satt noen sikringer, litt sketsjy. Etter det var det kun lek og moro opp til en stor og lang gresshylle. Nå var vi i alle fall på toppen! High five!!! :) Vi tok oss god tid på klatringa og brukte hele 6,5 timer fra innsteget til uttoppingen.

Daniel på toppen av Hægefjell (1021).

Sprang opp til toppvarden, måtte jo bestige toppen av Hægefjell også. Flott utsikt herfra over store deler av Telemark, sola hadde gjemt seg bak noen skyer, men tittet frem av og til. Klokka var blitt mye så vi begynte like greit på turen ned til bilen. Som vi nådde rundt halv elleve på kvelden i tussmørket.