Fottur i Gran Sasso (14.05.2013)  

© Stig Jarnes

Det er mye fint i Abruzzo. Du kan være i fjellet hele dagen – eller du kan stå opp tidlig, bestige et 2900 meter høyt fjell for så skvulpe i vannkanten på en adriaterhavsstrand utpå ettermiddagen, spise middag på en uterestaurant mens du drikker god lokal vin og ser solen gå ned bak den fjelltoppen du stod på kun timer tidligere.

Vi besøkte Gran Sasso for første gang i fjor – dessverre ville ikke tid og omstendigheter at vi fikk gått i fjellet, men vi lovte at vi skulle komme tilbake. Det finnes ikke mye informasjon om ruter på nett – hvertfall ikke på engelsk. Området er ganske enkelt lite turistifisert, men vi fikk tak i noen turkart fra Technopress.

Vi parkerte bilen ved Fonte Vetica, og derfra går det merkede stier. Den nordlige fjellkjeden strekker seg fra FonteVetica i øst, til Campo Imperatore med det høyeste fjellet Corno Grande (2912m) i vest. Det er mulig å gå hele traversen, men enkelte partier er via ferrata og det har ikke vi utstyr for. Dessuten er det mai, og det ligger fortsatt en del snø på toppene. Sesongen her går fra midten av juni til september. Siden det fortsatt lå mye snø i den vestlige delen, bestemte oss for å starte i øst, ved Fonte Vetica og gå turen mot Monte Camicia (2564). Turen opp og ned skal ta 6 timer, og er gradert EE, som betyr noe tung, men uten for eksponerte deler.

Det er bratt fra start. Vår tur var totalt 8,4 km lang og hadde stigning på 889 meter. Parkeringsplassen og den ene av Fonte Vetica hyttene nederst. Det er godt merket oppover med de karakteristiske røde og gule merkene. Du går fra skog til gressletter og til slutt er det bare kalkstein og grus under deg og himmelen over.

Vi møtte få folk på turen vår – et par joggere og vi kan se en person gå i slalom ned en snørenne som går hele veien i fra toppen. Det ligger fortsatt en del snø – og vi har måtte krysse eller unngå en del snøfelter som går over stien. Snøen er ikke hard, men kompakt nok til til at man kan skli og få fart dersom man mot formodning skulle falle.

© Stig Jarnes

© Stig Jarnes

Ikke noe å klage på utsikten. På ryggen før toppen får vi utsikt mot øst. Her kan vi se Pescara, Adriaterhavet og over til Kroatia på en god dag.

© Stig Jarnes

Hit men ikke lenger. For å komme til toppen måtte vi forsere dette snøfeltet. Vi hadde ikke med noe utstyr for å sikre oss – og med lodrett fall på mange hundre meter til høyre, og en snørenne som gikk halve fjellet ned på venstre side valgte vi heller å komme tilbake med riktig utstyr en annen gang.

© Stig Jarnes

Men ikke all snø er dårlig nytt – Med riktig retning kan den brukes som motorvei hvor man kan skli uanstrengt ned.

© Stig Jarnes

Litt såret over å ha snudd før toppen, men ellers i veldig godt humør etter en fin tur. Vi skal garantert tilbake hit – det er en opplevelse å gå i dette landskapet, og det er det er så mange andre ruter å prøve, ikke minst den høyeste opp til Corno Grande, og traversen “Sentiero del Centenario”

Et utdrag - mer informasjon ligger på blåggen