DNT Valdres Falketind (21.08.2013)  

Skal skal ikke

Av alle tre onsdagsturene jeg hadde satt opp for DNT Valdres sommeren 2013, var dette den med skralest påmelding. Lenge var det kun en påmeldt, men så begynte det å sige inn flere på slutten. Og så var det dette med været i tilleg da. Etter det begredelige været på Austanbotntinden tidligere i sommer, var lysta på en ny tåketur liten. Værmeldingene var ganske usikre og langt fra av det virkelig gode slaget i dagene før, men jeg klarte ikke å få meg til å avlyse turen, så i vei dro vi.

Et lys i grøten

Vi var syv, fortsatt nokså optimistiske, vandrere som gjorde oss klare i Koldedalen kl. 10. En i følge hadde sett (eller drømt) en fersk værmelding som sa noe om oppklarning utover dagen. Det var i alle fall nok til å gi oss et snev av håp der vi stod i den hustrige Koldedalen (Kaldedalen) under tunge tåkeskyer med en luftfuktighet på nær 100%.
I vei bar det mot Falkbreen og Pionerruta. Av og til så vi en liten lysning i skydekket og tenkte at nå bedrer det seg, men like etterpå ble vi blautet av en ny skur.

Isbre og klyving

Denne ruta til Falketind er både kort og variert, med små avstander, brevandring og et lengre strekk med klyving, så sånn sett er det en fin tur, men uten større sikt og med glinsende glatt fjell blir turopplevelsen noe redusert. Ingen av deltakerne hadde gått denne veien før, så til tross for at værgudene strevde for å gjøre livet litt mer ubehagelig for oss, syntes gjengen det var artig å jobbe seg oppover. Vi krysset breen uten noen utfordringer før vi krysset oss oppover sva og hyller der breen har ligget tidligere. Vi nærmet oss sakte men sikkert den markerte stripa der Pionerruta strekker seg bratt oppover på skrå i fjellveggen.
Her var det på med tau selv om terrenget ikke er avskrekkende vanskelig. Tross alt var det litt mer utfordrende med det såpeglatte berget, og falle skal man under ingen omstendigheter oppi der. Dessuten utgjør løse stein en konstant trussel på ruta, så hjelmene ble påmontert de også.
Den siste bratte klyvinga droppet vi sikringen og med ett var vi oppe på ryggen. I et kort øyeblikk ble skygardina dratt til side og vi fikk et kort glimt av både Uranostinden og toppen vår, før vi igjen var omgitt av et blekt lerret.

Plundrete ned igjen

Vi kom oss greit til topps og tok et pliktbilde før vi snart bega oss på returen. Ingen lange og idylliske pauser denne dagen, men tiden gikk likevel. Spesielt når vi skulle sikre alle mann ned igjen. Jeg fikk god hjelp av Paal, og med en kombinasjon av nedfiringer, rappeller og tau til å holde i og ikke minst rikelig med tid, kom vi oss alle greit ned. Og for å sveipe kjapt innom favorittemaet igjen: Været lettet ikke. Det holdt seg grått og vått helt til vi var fremme ved bilene. Vel hjemme igjen var det knapt noen som kunne forstå at vi hadde hatt drittvær, for østover i Valdres hadde det vært en riktig fin dag, ja bare man kom seg øst for Eidsbugarden var det straks betraktelig bedre. Snakk om å surre på feil side av vannskillet da!
Selv om jeg har hatt bedre turer, var det en flott gjeng å være på tur med: Tålmodige, trivelige og etter eget utsagn mer eller mindre fornøyde.

Bilder

‹

›

GPS

Start date	21.08.2013 10:22 (UTC+01:00 DST)
End date	21.08.2013 19:35 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 13min
Moving Time	7h 45min
Stopped Time	1h 27min
Overall Average	1.5km/h
Moving Average	1.8km/h
Distance	14.0km
Vertical meters	1,285m