Fyresdal dag 2 (Angrepet av okse) (21.08.2013)

Skornuten og Høgenut

Etter foregående tur til Geitnetten ble det denne dagen en tur opp på andre siden av dalen til Skornuten og Høgenut. Fulgte opp vanlig løype opp mot den gamle nedlagte plassen Høgeskor (Skori) Bratt stigning opp. Flott utsikt underveis. På Høgeskor/Skori er det dokumentert bosetning tilbake til 1686. I dag er uteplassen tatt i bruk igjen som seter. Siden jeg også skulle ta med Skornuten på vei opp, gikk jeg inn bak inngjerdinga og fulgte opp forbi de gamle byggingene som jeg tok nærmere i øyesyn. Årestua på stedet er åpen og kan benyttes av vandrere til overnatting. Hadde et par kyr omkring meg, men alt var fryd og gammen. Rundet av Skornuten på vestsiden og gikk opp derfra. Fant fin utsikt ut mot stupet på sørsiden - mot Fyresdalvannet og inn mot sentrum, men ingenting fra selve toppunktet, der sperret trærne for utsynet. Egentlig en kjedelig pf 100 topp.

Uventet dramatikk
Nede igjen ved setra skulle jeg komme til å få et nokså dramatisk møte med selve sjefsoksen. Jeg passerte den på oppsiden av gårdsbygningene og øynet ingen fare, ante ikke at dette var kongen på haugen med et riktig grettent lynne. Etter å ha kommet 20-30 meter forbi den, stoppet jeg og tok noen bilder med oksen til venstre for meg. Et eller annet skjedde med den, og jeg ble plutselig en stor trussel som skulle angripes til forsvar for flokken. Den gravde med forbeina og blåste i nesa, et tydelig varsel om at noe var i fore. Den kom mot meg nokså kjapt, jeg prøvde å skremme den bort med morske tilrop, men det tente den bare ennå mer, og den la ut i fullt sprang. Ante ikke at disse kjøtthaugene var så raske og smidige, jeg langet ut alt jeg kunne, men straks hadde jeg den tett opp i ryggen. Sekundet før den ville ha rent meg over ende, slapp jeg instinktivt sekken fra ryggen og vant akkurat tid til å runde årestova og kaste meg over det lille plankegjerde foran døra. Sekken ble trampa på og stanga av oksen. Rett før dette utsondret den et signal og alle de andre dyra kom springende til med et vannvittig drønn. Så der sto jeg bak det lille inngjæringa foran årestua med alle kyra rundt, og en ekstra sint sjefsokse som sparket i jorda, og prøvde å stange opp den lille grinda til gjerde, samtidig som den markerte sin posisjon mot de andre.

Min første taktikk var å prøve å skremme de bort med rop og med å slå på ting som laget lyder, men skjønte fort at det var nytteløst. Gikk så inn i den lille stova og ventet en stund til de kanskje mistet interessen og gikk bort, men neida det nyttet ikke. Her måtte man fare med list. Kyr er glad i gress og det ble min unnsetning. Inne i stova sto to plastbøtter som jeg fylte opp halvfulle av gress. Det eneste jeg trengte å gjøre var å avlede sjefsoksen, de andre oksene var i grunn litt redde for meg. Med to bøtter skrevet jeg etter hvert rolig over gjerde og gav den ene bøtta til sjefsoksen. Den ville nå mye heller spise gress av bøtta enn å angripe meg. Den andre bøtta gav jeg til de resterende oksene som sto rundt meg, mens jeg plukket opp ting som hadde ramlet ut av sekken og gikk rolig (les: småløp) ned de 100 meterne mot utgangen av inngjerdinga til setra. Hele dette senarioet fra angrepet til jeg kom meg ut igjen, varte rundt tre kvarter. Til andre som måtte komme etter inn på denne setra, se opp for okse nr. 0490:)

Høgenut
Ute av innhegninga igjen, fulgte jeg videre opp langs turløypa til toppen av Høgenut. Denne vil jeg nærmest karakterisere som en ørliten kremtopp, med en langt viere utsikt enn Geitnettet som jeg var på dagen før. Minus var installasjonen med mast på toppen, men slik er det nå engang.

Hammeren
Tidligere på dagen ble det også en rolig bestigning av Klokkarhameren (Hamaren) langs vandreruta fra Fyresdal kurs og konferansesenter, hvor jeg lå et par netter. Et flott område som bare må oppleves.

‹

›