Hallasan (02.12.2009)

Litt inspirert av Snilen sine fjerne nasjonstopper, bestilte jeg fly t/r Osaka-Jeju når jeg likevel var på de kanter for å bestige Fuji. Den flyturen kostet ca 2000 kr t/r med Korean Air, vel verdt en tur opp til Halla-san (1950m), Sør Koreas høyeste fjell.

Immigrasjonen på Jeju International Airport gikk unna på 10 sekunder, og en lokalbuss (nr 100) tok meg kjapt inn til buss-terminalen i Jeju City for 1000 won (5 kr). Jeg sjekket inn på Yeha Guesthouse, ca 3 minutters gange fra buss-terminalen. Hostellet ble booket gjennom www.hostelplanet.com og kostet 22.000 won (110kr) per natt. Ett av de beste hostellene jeg har bodd på noensinne, fantastisk "value" !!

Resten av dagen gikk med til å vandre rundt i byen og få meg noe å spise. Det meste er latterlig billig sammenlignet med Japan. Tilbake på hostellet ble resten av kvelden benyttet i det koselige fellesområdet med gratis internett og tv-titting foran en mega-stor flatskjerm. Bare noen få gjester nå i lavsesongen, og kun 1 annen utlending (fra Nederland).

Påfølgende morgen våknet jeg kl. 06:30, tok en kjapp frokost før jeg gikk bort til buss-stasjonen. Det går buss hvert 15.minutt oppover til Seongpanak (1500 won), hvor normalruten starter 750 moh. Og like ofte tilbake igjen. Kan det bli enklere og billigere ?

Jeg startet å gå kl 8:05, og stien er av beste kvalitet. Rett og slett umulig å gå seg vill her. Med jevne mellomrom er det skilt som viser hvor du befinner deg på den 9.6 km lange stien. Etter noen kilometer begynner stien å bli veldig glatt (snø og is), så det ville vært kjekt med noen brodder på denne årstiden. Kl. 09:35 ankommer jeg en kontrollpost ikke langt fra toppen. Her må man være senest kl 12:00 for å få lov til å fortsette. Derfra er det en halvtime til toppen, som jeg når kl 10:10, dvs 2 timer og 5 minutt etter start. Normaltiden er 4.5 time, så jeg har nok vært veldig rask. Har passert drøssevis med Koreanere, kanskje 200 personer på fjellet denne dagen. Overaskende mange i lavsesongen og endog på en onsdag.

På "toppen" ser jeg at den andre siden av krateret kanskje er 10-15 høyere, men alt er avsperret med gjerde og advarsler på koreansk. Jeg lurer meg likevel forbi gjerdet, og har tilbakelagt ca 1/3 når noen roper. Jeg fortsetter likevel noen meter, men når høylydte "No, no" kommer fra den hvite roperten forstår jeg at dette er "Game over". Punktet på den andre siden kan jeg bare glemme, veldig irriterende. Vestsiden av vulkanen har vært sperret siden 1994 og er fortsatt off-limit. Vaktene på toppen sørger for at ingen beveger seg utenfor gjerdet. Så Snilen kan prise seg lykkelig over sine tåke-tur, som ga ham mulighet til å snike seg rundt krateret. Skulle ønske at Snilen hadde gjort meg oppmerksom på denne "false-summit" problematikken, men han var vel kanskje ikke klar over den selv i tåka :-)

Under andre omstendigheter ville jeg loggført "No-summit" på denne, men jeg lar denne gå "under tvil". Det blir i allefall uaktelt å komme tilbake hit til Sør Korea, hvis/når vestsiden av vulkanen åpnes opp igjen. Dessuten er jeg også i tvil om andre siden faktisk er høyere, men det så vitterlig slik ut fra øst.

Bilder fra turen finnes her:
http://picasaweb.google.com/lyngve/0415JejuIsland