Eggen og Kvassryggen med innlagt snøskred crawl (21.09.2013)

Vargbakken - Bukkehammaren - Eggen via nordflanken - Kvassryggen og retur over Bukkehammaren.

Lett start i klart høstvær med enkelte solgløtt over vinterkledde fjell. Yr meldte sol utover dagen og vind opp til 10m/s for Gjendesheim. Nå ble ikke været helt som Yr hadde meldt, toppene var innhyllet av en god del skyer og vinden var mye friskere over 1500 m, men sikten var ok.

På 1500 meter møter vi snøen, en god del faktisk, men helt opp til Bukkhammaren kan vi gå i sporene til en gjeng foran oss. Derfra blir det tyngre, snø som gir etter og med frisk motvind idet vi tar korteste vei mot Eggi.

Tatt av skred

Etter en kort rast runder vi inn mot nordflanken, der møter vi ett fokk uten like, snødrev og ispartikler gjør det vanskelig å ta ut ideelt sporvalg, solbrillene blir ubrukelige og vi søker for mye rett opp, da det ikke er mulig å se mot vest. Idet jeg kryper over en snøskavl bak en større blokk, kollapser denne, men løser seg heldigvis opp rundt beina mine og jeg står igjen. Udramatisk og ingen varsellampe trigges, da vi jo har steinrygger overalt rundt oss. Med for mye glassert fjell velger vi å traverserer videre vestover i flanken mot slakere terreng. Vi må krysse flere små snørenner bortover og idet Hallgeir står å venter på meg etter å ha krysset ei snørenne noe lengre nede er det min tur. Jeg rekker knapt 2 meter inn i renna (som kanskje er 7-8 meter bred) før beina blir dratt nedover, jeg registrerer at snøen løser seg opp til blokker rundt meg idet jeg faller. Videre handling skjer i automodus og jeg tar raskt 2-3 sideruller med kraftige basketak mot siden som jeg kom ifra og regelrett ruller ut fra raset. Jeg rekker ikke engang å bygge opp adrealin før det hele er over. Hallgeir mistet meg av syne en kort periode før jeg dukket opp noen meter lengre ned. I etterkant er det lett å se at det var mye flaks og litt heldig handling som gjorde at det gikk bra. Flaks fordi bruddkanten var kun noen meter over meg, flaks fordi jeg var veldig nære den ene siden, flaks fordi raset gikk relativt sakte i starten og flaks fordi det kun var en halvmeter tykt og flaks fordi utløpet flatet ut, ingen stup. Og heldig handling fordi jeg ubevisst gjorde akkurat det som trengtes for ikke å bli med nedover, over stein og bergnabber. Raset gikk ca 100m og det lå igjen en såle på ca en halvmeter dybde i renna. Puuh! Nå ringte endelig varselklokkene, selv om jeg var merkelig fattet og lite preget av hendelsen. Vi var jo på en høsttur og det skulle jo ikke være rasfarlig på denne tiden av året, men her var det om å omstille seg, mye vindtransportert snø, tydelig lagvise sikt m.m. Videre progresjon eller retur avhang nå helt og holdent til at vi kunne finne veivalg i slakere terreng og på fjell. Vi fant farbar vei og Søre toppen på Eggen nås uten mer dramatikk. Retur legges lengre mot nordvest og idet vi nærmer oss "rasrenna" (nå mye lengre ned) ser vi at det er gått ett ras også i naborenna, om det ble utløst av oss er usikkert, men nok ett signal om ustabile forhold. Videre, nå med vind i ryggen rundes nordflanken og vi velger å følge den mindre snødekte ryggen til venstre sidemorene oppover mot Kvassryggen

Kvassryggen

..og etter mye basking gjennom dypsnø her og der og enda mere seige lår nås endelig denne beskjedne toppen, som langt fra kan sies å være "kvass". Derfra er det enkelt via Bukkehammaren hvor vi igjen kan følge faste spor. Idet vi kliver ned fra ryggen dukker også månen glimtvis opp og sammen med hodelyktene lyser den vei nedover lettgått terreng og sti tilbake til Vargbakken.

Frisk vind over Kvassryggen:

Tur: 22-23 km og 11 timer.

Takk for fin og begivenhetsrik tur Guro og Hallgeir.