Sesongens første skitur (10.11.2013)  

Endelig vinter

Jeg tok turen opp på hytten på Tyin denne helgen da min mor og far også skulle opp og jeg kunne få gratis skyss. Lørdagen var det ikke noe særlig vær så det ble ikke lange turen. Lørdag kveld så jeg på værmeldingen at det skulle bli konge vær. Jeg stod opp litt tidligere enn vanlig og gjorde meg klar til tur. Det var en fantastisk vintersol ute og temperaturen lå rundt -10 grader. Jeg kunne nesten ikke vente med og spenne på meg skiene og sette avgårde. Jeg kjørte til Buhaugane hvor jeg parkerte ved bommen rett etter broen. Veien var heldigvis brøytet inn hit. Jeg måtte lage min egen parkeringsplass. Jeg hadde ikke spade så foten ble tatt i bruk med og skyve vekk snø ved en liten lomme. Jeg spente deretter på meg skiene og satte i marsj oppover Valdresvegen til jeg tok av mot høyre og inn i Slutedalen.

Det var ikke mye snø her i lavlandet så det ble tungt og tråkke sporene oppover mot dalen i all buskas og kvister. Jeg prøvde til tider og gå på stien men denne var fyllt til randen av snø og var dermed tyngre og gå i. Etterhvert som jeg kom opp i Slutedalen flatet terrenget seg ut, men det var fremdeles ikke mer snø. Ca 10 cm tipper jeg. Jeg synes skikkelig synd på skiene mine for det de gjennomgikk her. Jeg bet tenner hver gang jeg hørte skrapelydene når jeg gikk over steinuren. Egoistisk som jeg er tenkte jeg ikke så mye på det siden jeg likevel skal kjøpe nye ski og støvler til nyåret. Etterhvert som jeg kom lenger opp var det mer snø og all sikksakkgåingen avtok noe og jeg kunne gå mer beint fram. Da jeg var oppe i 1300 meters høyde og snart i enden av Slutedalen var det full vinter og se. Dette var konge og det var dette jeg ville ha nå. Snøen lå her som et hardpakket lag med et tynt melislag på toppen. Men dem som er redd for skiene sine burde ikke la seg lure for under melislaget lurte de skarpe steinene. Det var fremdeles mye skraping som foregikk under skiene men stort sett gikk det fint og gå her oppe. Jeg hadde her fin utsikt mot Berdalseken der fremme med en liten tåkedott på toppen.

Jeg hadde vært meget effektiv men det gjenstod fremdeles et stykke. Jeg stod nå på høyde 1547. Det siste stykket opp mot toppen var mer bart med mye steiner og dyp snø mellom dem. Det så ikke ut som jeg kunne gå det siste stykket på ski. Fremrykningshastigheten ville være lav til fots. Klokken var blitt 13.20 og jeg visste jeg ikke kom til og klare og være på toppen innen kl 14.00 som absolutt var seneste tidspunkt og starte returen på. Vi skulle dra fra hytten kl 16.00 og da måtte jeg forholde meg til det. Jeg bet i det sure eplet og snudde. Det blåste litt krafig her oppe og jeg fant meg derfor litt le bak en stein der jeg kunne nyte utsikten og en skive med masse kaffe til.

Det er ganske kult og vite at man er helt alene. Og se på skisporene sine gjennom en dal på et slikt føre forteller vel sitt. Selv om jeg ikke nådde toppen var det en veldig fin tur og en flott forsmak på vinteren. Det skal gås mange turer på ski senere i vinter. Etter pausen var det bare og sette utfor fra høyde 1547. Neida. Det var ikke bare og sette utfor. Hadde jeg gjort det ville jeg nok ligget i en sykeseng på Haukeland nå. Her var det skarpe steiner under snøen. Jeg beholdt fellene på og ploget det jeg kunne. Jeg traff stadig på steiner under snøen som jeg ikke så og da stoppet jeg opp momentant og trynte forover og det ble litt fall her og der. Jeg holdt farten nede og hadde stadig overblikk. Det var synige steiner innimellom og et fall her hadde vel gjort sitt. Da jeg kom ned i Slutedalen igjen var det bare og ta fatt på de siste kilometrene ut av dalen og ned til bilen. Da jeg kom tilbake til hytten og snudde skiene viste de tydelige tegn på en ivrig kar som ikke hadde klart og vente med skiene til det var kommet mer snø. Til og med fellene var kuttet opp i strimler her og der.