Skrim (29.11.2013)

Siden skisesongen lot vente på seg, ble det i stedet en fottur denne helgen. Målet var å komme seg over tregrensa, og det klarte vi så vidt ved å ta turen til Skrimfjella. Man kan kjøre inn til fjellet fra flere kanter, og vi kom fra øst-siden og parkerte på Støle. Veien fortsetter 1 km bak en låst bom helt inn til den ubetjente DNT-hytta Ivarsbu, der vi la oss til første natten. Det er flere hytter på tunet, men alle var tomme. Vi tok den minste, og sakte men sikkert ble det en slags innetemperatur.

Ute snødde det en stund, før det ble stjerneklart og fint. Neste morgen våknet vi til rosa soloppgang, og gikk snart avgårde langs den blåmerka stien. Den var stort sett lagt i samme lei som bekker, så under det lille snølaget var det dermed temmelig glatt. Dermed gikk det som det måtte gå stadig vekk, og plutselig lå vi der langflate! Sku hatt med stegjern... Underveis så vi masse dyrespor i nysnøen, blant annet digre elg-avtrykk! Men noen elg så vi ikke.

Etter å ha vandret litt rundt i skogen bushet vi opp på Jotefjellet, med utsikt over selve Skrimfjella. Vi fulgte elgen og bushet videre ned og opp til Styggmann. Det går en slags merka sti, men litt klyving måtte også til nå som det var glatt. På toppen ligger en bitteliten DNT-hytte med flott utsikt i alle retninger. Men vi skulle ikke sove mer inne, og gikk for å finne en fin leirplass. Det hadde blåst opp en del, så vi ønsket oss litt le. Vi slo oss ned på en liten frossen myr, ved siden av et lite frossent vann, med utsikt opp til toppen. En vedsjau senere brant det godt i bålet. Vi sleit litt med å tenne på i vinden, men etter å ha knota en stund innså vi at det vokste knusktørt myrsiv rundt oss på alle kanter...

Vi satt oppe rundt bålet til det ble stjerneklart igjen, før vi la oss under åpen himmel og talte stjerneskudd til vi sovna. Det vil si, vi sovna ikke så veldig egentlig, for både hadde vinden snudd, og nå blåste nå ganske mye! Noe søvn ble det likevel etter hvert. Det ble dessuten en ganske sein morgen. Vi hadde feilberegnet litt hvor sola ville stå opp, så den dukket aldri opp der vi trodde den skulle, og dermed trodde vi klokka var mye mindre enn den var. Det blåste heller ikke noe mindre, så det var ikke så fristende å kravle ut av soveposen. Men omsider tok sulten overhånd, og etter en rask frokost fra soveposen spratt vi opp og pakket kjapt sammen og vandret videre.

Vi fortsatte østover over resten av fjellet. På toppene var det nå definitivt kuling, og vi måtte jobbe for å ikke blåse avgårde. Gøy! All snøen på de små vannene var blåst bort, så vi oppdaget hvor tykk og trygg isen faktisk var. Siden alle myrene også var gjennomfrosne, kunne vi unngå en del bjørkekratt. Praktisk! Det lave lyset, frost, is og snødrev skapte flotte fotomuligheter, så det ble en del fine fotostopp. Vi nådde akkurat siste toppen i det sola gikk ned, og fant en sti som ledet ned til parkeringen, slik at vi kom fra før det ble helt mørkt. Perfekt timing!

Super tur, i et fint turområde. Anbefales - spesielt på denne årstiden!