Årets avslutningtur til Steinskartinden (31.12.2013)  

For årets siste tur ble turmålet Steinskartinden og jeg fikk med meg både Kamila som hadde nettopp kommet tilbake etter 4 (kjedelige) måneder i USA og Hanneke. Ifølge noen som hadde vært på skitur forrige dag var skiføret egentlig ganske bra med 10cm nysnø på en solid såle. Men siden Hanneke har ikke oppdaget gleden av å bli skikjører enda, gikk vi i lag på beina. Vi forventet at det kunne bli lurt å ta med oss stegjern og isøks, i tilfelle at vi måtte gå opp noen litt brattere partier som var potensielt isete. Turen startet under skyfri himmel og nesten vindstille forhold. Kattfjordeidet er så lett tilgjengelig at vi ikke måtte dra veldig tidlig fra byen heller, noe som jeg tror vi alle satte pris på. Det var ca. kl.9.30 da vi var klare for turen.

Etter å ha taklet vår første utfordring, av å klatre opp en snøkant på ca. en meter (høyde) fra veien, gikk vi endelig inn mot foten av fjellet. Snøen var som forventet, solid og lett å gå. Vi så noen skispor men prøvde unngå at vi ødela dem. Så snill vi er! Tempoet var rimelig avslappet, som førte til at omtrent halvveis opp gikk flere skikjørere forbi oss mens vi tok en pause for å ta stegjern på. Her var det bratteste partiet, og typisk at underlag var isete nok til at det kunne blitt lett å skli uten litt ekstra grep.

Jeg ble litt kald i kroppen etter hvert så det var deilig å fortsette så snart som mulig. Resten av oppstigningen gikk uten at noe særlig spennende skjedde. Opp renna og inn mot gryta. Da vi traff ryggen like før toppen, fikk vi en del vind mens vi gikk de siste par minuttene opp. Det virket å være kjølige forhold for å ta en skikkelig pause på toppen, dessverre. Likevel var vi der lenge nok for å sette pris på de flotte utsiktene og det nydelige lyset alle retninger.

Mens alle skikjørere fløy forbi og koste seg med nedkjøringa, begynte vi vår saktere tur ned. Sant at det ikke var like fort, og kanskje vi hadde det ikke like gøy men det var derimot veldig fint å bruke tid på å nyte omgivelsene og prate med hverandre mens vi gikk ned. Lyset var litt kjedelig på turen tilbake siden vi kom opp/ned på nordsida av fjellet men heldigvis var det mer eller mindre vindstille igjen. Vi alle var enige i at turen hadde vært en fin avslutning på året, og heldigvis var den en lett tur, slik at vi ikke følte oss veldig slitne før kveldens fest og nyttårsfeiring.

Flere bilder