Rundtur i de stille skogene i Ytre Arna (08.02.2014)

Forlatt, stille og fredelig skog ved Ytre Arna

Værmeldingen for helgen var ikke særlig god for Vestlandet og da var det jo på sin plass med en god gammeldags samletur i Bergen under skydekket. Etter at snøen hadde lagt seg i høyfjellet har fokuset i det siste vært skiturer på topper rundt Kvamskogen, men det var godt og snøre på seg fjellstøvlene og gå innover i stille skog med kart og kompass. Jeg kjørte til Arna Stadion og parkerte her. Jeg fulgte deretter en anleggsvei like nord for stadion som munner ut i et par stier ved Sætre. Jeg fulgte en av dem inn og rundt Gamsebotstjørna og fulgte deretter stien som går lengst øst og oppover mot Sjurstonipa.

I tett skog er det ikke alltid like lett og finne stiene her som ikke blir altfor ofte brukt heller. Noe skilt er det ikke så man må være våken når man går. Det er fort gjort og havne en helt annen plass om man går i egne tanker. Det ble derfor litt frem og tilbake og mye opp og ned med kartet i starten for og finne den rette stien. Jeg hadde funnet frem de gamle Alfa jegerstøvlene jeg fikk i militæret. Lenge siden jeg hadde brukt dem nå. Tok en pause like nedenfor Sjurstonipa mens jeg skuet ned mot Ytre Arna og over fjorden mot Osterøy. Og finne toppunktet på disse toppene som ikke har varde og er lite besøkt kan også være litt vrient til tider. Det holder ikke og bare gå over det man går ut i fra er toppen og si man har vært der. Her skal det høyeste punktet finnes.

Jeg fulgte stien videre og kom etterhvert opp på Sjurstonipa. Fulgte nå stien videre sørover på østkanten langs Stemmevatnet og kom etterhvert til den falleferdige og nedlangte jakthytten, Kolstallen. Her er det to skytebuer utenfor hytten. Den ene er vendt rett mot sørfoten av Sjurstonipa. Jeg lurer på hvilke kontrolltiltak de gjorde da de skjøt her før. Håper de hadde kontroll på om det var folk i området rundt blinkene på den tiden. Jeg tok en titt inn vinduet på hytten og det så ikke akkurat særlig inbydende ut der inne. Så ut som om det ikke hadde vært folk der på evig lenge, men likevel lå det boss strødd rundt der.

Jeg fortsatte sørover på stien og la plutselig merke til en gammel liten trehytte som så ut som et lite spøkelseshus litt inne i skogen. Jeg tok opp kameraet for og ta et bilde. Da det var stille og dystert fra før ble jeg ordentlig vettskremt da en svart skikkelse plutselig dukket opp i skjermen på kameraet forran hytten. Jeg skvatt til og tok ned kameraet. Det var bare en dame som gikk fort forbi.

Da jeg kom til sørenden av Stemmevatnet, gikk jeg vestover på stien som går mot Spåkevatnet. Traff en mann som var villig til og ta en liten prat. Like før nedstigningen til Spåkevatnet tok jeg til høyre og nordover på en smal sti og stakk oppom toppen, Lydarnipa. En mer alpin topp sett fra vest. Her fikk jeg god utsikt over Spåkevatnet, Kvamsdalen og Beitelen som var dagens siste topp. Jeg tok noen bilder og gikk inn på stien ned til Spåkevatnet igjen. Jeg fulgte deretter stien som går nordover på vestsiden av vannet. Da jeg var ca halvveis av vannets lengde tok jeg av fra stien og gikk oppover rett vest mot Beitelen. Litt småklyving i skog og kratt. Må til det også på disse turene. Jeg kom omsider opp på Beitelen, fant toppunktet og satte kursen nedover på nordsiden i kratt og busker. Jeg kom etterhvert inn på en liten sti som førte ned til en anleggsvei som går paralellt med Spåkelva. Jeg fulgte denne nordover og ned til Arna Stadion. Det var akkurat blitt helt mørkt da jeg ankom bilen. Det var en fin rundtur i flott og stille natur. Tre nye topper på listen.