Topptur i Skjækerfjella (22.02.2014)  

Lørdag med fint vær og sol fra nesten skyfri himmel. Startet fra Setertjønnhytta klokka kvart på ni om morgenen. Krysset Skjækervatnet og gikk rett mot skardet sør for Sukkertoppen (Gihperegaejsie). Fint skiføre til jeg hadde kommet en 4-500 meter opp fra vatnet. Her ble kortfeller lagt på. Herfra og til jeg nådde vatnet igjen var fellene på. Et meget utfordrende føre, lite snø, stålis og skare samt fokksnø som låg i bølger som varierte fra 10cm til 60-70 cm høyde. Ble gått mye siksak for å følge der snøen lå. Så lenge det var bjørkekjær gikk jeg inne i det for der å lå det snø. Opp mot Storskardet er det litt bratt, men gikk greit bortsett fra de siste metrene der det var utrolig hardt. Stålkantene på skia reddet situasjonen. Det slo meg da en tanke om stegjern og brodder. Etter å ha kommet over kanten valgte jeg å krysse Sukkertopptjønna og prøve å gå opp på Sukkertoppen fra øst. Betraktninger rundt føret gjorde at jeg valgte å legge igjen skia og ta toppstøtet til fots. Lette etter fokksnø da den var best å gå i. Igjen angra jeg bittert på at stegjern og isøks ikke fantes i sekken. Skistaver og hard tramping med skiskoene ga et slags feste. Ellers en enkel topp å ta seg opp på. Forbausende fin utsikt. Nedturen var mere utfordrende enn turen opp med tanke på feste. Neste post på programmet var Løysmundhatten (Raassje), med alle tre toppene. Gikk rett mot fjellet i sørlig retning. Greit terreng med litt mere snø. Ganske sterk vind på dette stykket. Hadde sett meg ut toppen fra nordøstlig kant var det beste stedet og gå opp på, men skiftet litt mening underveis. Tokk toppstøtet fra nord vestlig kant for å ikke tape så mye høyde. Gikk greit i starten, men fikk problemer de siste hundre meterne igjen på grunn av skare og is. Stålkanten på skia og stavene hjalp igjen til at jeg bevarte feste og kom meg opp. Ble litt mer spennende enn jeg satte pris på. Mitt opprinnelige valg hadde vært bedre. Det var ikke et alternativ for å gå ned samme veg igjen. Vel oppe var det lett å gå opp på første topp. Videre sørover mot midtre og sør toppen. Greit terreng og skiføre nesten alle steder. Måtte av med skia et lite stykke sør for topp to. Ved normale snøforhold sikkert ingen problemer å stå på skia ned. Etter besøket på sørtoppen måtte jeg ned av fjellet. Dette bød på utfordringer. vestsida var bratt og med veldig lite snø, men mye is. På østsida var det litt mere snø, men også her mye is og skare. Det slakkeste stykket virket å være mellom de to sørligste toppene så jeg prøvde der. Fant ei slags renne med fokksnø så jeg bukserte meg dit ved hjelp av skia og stålkanten. Vel borte på skavelen tok jeg av ski og satte de på sekken så fortsatte jeg til fots ned. Gikk bra etter fokksnøen, men var veldig spennende enkelte partier lengre nede når jeg måtte krysse fra et fokksnøområde til neste. Det var fortsatt mulighet for å skli ganske mange meter ned og det frista ikke. vel nede lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle dra på topptur uten isøks og stegjern uansett hvor enkelt og unnselig et fjell det var snakk om, i hvert fall ikke på vinters tid. Jeg gikk rundt fjellet og gikk vestover i skardet mellom Løysmundhatten og Tilhengaren. Hadde opprinnelig tenkt å bestige Tilhengaren og, men fant ut at megått tid og bruk av krefter tilsa at jeg måtte peke nesa tilbake til hytta. Gikk til fots noen meter ut av skardet, men kunne bruke skiene helt ned til Gluptjønna, selv om det lå mange Schumachersteiner rundt om kring. Hadde ett kraftig fall ellers gikk det bra. En skavel jeg ikke så tidsnok. Fra Gluptjønna og ned til skogbeltet måtte jeg bære skiene for lite snø. Nede i skogbelte var føret fint. Fellene ble tatt av her. Halvfeller var veldig bra under de rådende føreforhold. Kom ned på Skjækervatnet ved Strugstadvollen, her var det skøyteforhold så skøyta ca 1,5 km. Klarte her også å falle da sekken vippa meg på ryggen etter et skøytetak. Begynte nok å være lite krefter igjen også. Når jeg hadde kommet over vatnet måtte skia smøres for at jeg skulle komme meg til Setertjønnhytta. kreftene hadde helt tatt slutt så sjanglet nærmest den siste kilometeren. Valget om å ikke bestige Tilhengaren var nok lurt. Klokka inn ved hytta 17.15, 8,5 timer tok turen. Da hadde jeg gravd dypt og var nok omtrent nede i kjelleren som det heter. Men likevel en meget fin og tøff tur, selv i enkle Skjækerfjell.