Tromtinden (02.03.2014)  

Jeg avtalte å møte opp ved Eide Handel på Kvaløya med Renate og Ann Kristin rimelig sent denne søndagen. Ingen av oss var kjempegira for en lang tur i dag så vi tok en beslutning for å prøve Skamtinden. Det tok litt tid før vi ankom Rekvik, men vi fikk en nydelig biltur likevel. Da vi ankom Rekvik så det ut som at det ikke lå så mye snø på fjellet, og verken Renate eller Ann Kristin ville gå opp hvis snøen var isete og jeg hadde ikke mye lyst til å gå på isete stein med eller uten stegjern på. Og så ombestemte vi oss og til slutt ble turmålet byttet til Tromtinden. Den var ikke så langt unna Rekvik og en relativt kort tur, så det virket å bli et fint valg for en avslappet søndagstur.

Temperaturen var ganske mild og var rundt null grader da vi begynte turen ca. kl.12. Den første etappen var hard og det var mye blåis i området rundt Rekvikvatnet, men alle av oss hadde tatt med både isbrodder og stegjern, så det ble ikke noe vansker å gå. Gikk videre inn mot dalen og skogen. Snøen var fortsatt hard og noen steder var det rimelig bratt. Kunne vært litt skummelt hvis ikke vi hadde pigger på føttene! Vi kom oss opp over tregrensen uten problem uansett og snart fikk vi sikte på Nordskaret. Siden bakken var fortsatt isete, var det lett å gå rett over vatnet like etter tregrensen, og opp elvedalen til Nordskaret. Fine utsikt over havet på den andre siden av skaret.

Her tok jeg stegjern på meg siden det neste stykke fra Nordskaret opp til Aksla var ganske bratt, og jeg hadde ikke like tøffe isbrodder som Ann Kristin og Renate. Jeg var imponert at de klarte å komme seg opp uten å slite med de harde snøforhold og uten staver. Jeg noterte at jeg skulle skaffe meg et par brodder akkurat som de hadde kjøpt. Synes det var litt kjedelig med grå himmel over oss, men det var oppholdsvær likevel, og vi hadde ingen behov for å ta vantette klær på oss. Så flere klager blir det ikke!

Jeg tror alle av oss hadde forventet at det skulle finnes mindre snø her på yttersia av Kvaløya, men det var likevel utrolig lite snø etter min mening. Mange steder i lavlandet var det snøfritt, og nesten høststemning istedenfor vinter/vår. Veldig rart (og på en måte synd). Har vinteren skjedd i det hele tatt i år?(!) Snart sto vi på toppen. Helt vindstille og deilig å kose oss med alle utsiktene. En topp som jeg er alltid glad i komme tilbake til.

Vi var ikke der veldig lenge, og begynte turen ned etter en ca. 15 minutter pause. Gikk ganske forsiktig ned siden det var ikke det letteste å gå ned på snødekte stein med stegjern på føttene. Det finnes både fordeler og utfordringer ved å ha stegjern på! Renate og Ann Kristin måtte være litt ekstra forsiktig da vi gikk ned de brattere partier men heldigvis kom alle av oss ned uten noen uønskede opplevelser :)

Takk (nok en gang) for turen jenter!