Ullstinden (16.03.2014)  

Hadde en fantastisk fin vårtur til Ullstinden i dag med Ann Kristin, Trine og Kirsten. Det viste seg å være et populært turmål for nesten hele Tromsø-befolkningen, for det var allerede mange biler parkert da vi ankom parkeringsplassen ved Snarbyeidet.

Selv om temperaturen var -7 i byen, føltes den mye varmere med solvarme på oss. Og med alt av nysnøen som hadde falt de siste dagene, kunne vi bare glede oss til en lett og rimelig trygg tur, endelig med kjempebra skiføre. Kanskje denne dagen skulle bli min første gang på Ullstinden med både kjempefin snø OG kjempefint vær?

Gikk opp den vanlige ruta som var allerede godt tråkket av de andre foran oss. Fine utsikt mot Ringvassøya hele veien opp den første bakken. Mange smiler på alle ansikter. Kanskje den eneste feil vi gjorde var å følge spor rundt en liten skråning istedenfor å gå litt lenger opp og unngå dette utsatte stedet. Skredfaren var jo en 3er i dag, så det var god grunn til å være oppmerksom og gjøre et godt rutevalg.

Heldigvis skjedde det ingenting og vi kom oss opp til det flate området i nærheten av skaret mellom Svarthammartinden og den skitoppen på Ullstinden, der det blåste litt mer enn før. Litt kjølig en kort stund, men etter at vi hadde kommet litt lenger opp den siste bakken før toppen, forsvant vinden og plutselig ble det steike varmt!

Snart var vi allerede oppe, samt flere andre som koste seg i solskinnen mens de spiste lunsj. Husker ikke hvor lenge vi var på toppen, men det var antakeligvis mer enn en halvtime. Har vært ganske lenge siden sist gang jeg har hatt luksusen av å sitte, prate, spise og ikke stresse over å bli kaldt. Men denne luksusen fikk vi i dag :) Supert.

Nedkjøringa var ikke helt topps fra toppen ned til skaret. Det lå fortsatt mange steiner som ikke var godt snødekt, og jeg tror at alle av oss kom tilbake med nye små riper på undersida av skiene våre. Men snøen var ihvertfall deilig å kjøre, men det var litt vanskelig å slappe helt av og nyte snøen uten å tenke på at vi ville treffe noen steiner. Heldigvis ble skiføre bye bedre, med mer snø og færre steiner, men dette fikk vi etter å ha kjørt forbi skaret.

Det ble mange pauser innimellom skaret og skogen, de fleste ganger var det bare for å prate om hvor flott dagen var. Synes det er fint å ta det med ro og nyte omgivelsene, men personlig mener jeg at det er finere å kjøre ned uten å stoppe for mange ganger, spesielt når man får en god rytme. Uansett, vi var alle veldig fornøyde da vi endelig nådde parkeringsplassen igjen og var enige om at det hadde blitt verdt ventetiden for fint skiføre.