Alene på Blefjell (14.03.2014)

For en gangs skyld var det ingen som ville være med på tur, alle hadde enten andre planer eller hadde sett at Yr meldte kuling over hele fjellheimen. Så da var det vel på tide å prøve en tur alene. De nye skistøvlene hadde ingen planer om å gå seg inn på egenhånd, og jeg ville gjerne teste pulken litt mer med full oppakning.

Kjørte til sør-øst-enden av Blefjell sent fredag kveld, like ved Ble fjellstue. Det var månelyst, så når jeg først var i gang gikk jeg noen kilometer før jeg slo opp teltet. Det blåste en del allerede, så slo leir før jeg kom helt over tregrensen. Var ikke i soveposen før kl to, så tillot meg å sette vekkeklokka på ti.

Neste morgen var det fint vær, men en del vind, som ble kraftigere når jeg kom lenger opp. Stort sett motvind, som seg hør og bør. Gikk over Krøkla, innimellom langs de oppkjørte autostradaene, men stort sett utenfor siden jeg ikke helt visste hvor de gikk. Føret var elendig, så det var oransje smøring som gjaldt, særlig siden jeg hadde en pulk å dra på. Helgen før hadde det kommet en varmebølge som smeltet alt, og så hadde det frosset til igjen. Absolutt hele Blefjell var dekket av knallhard skare, bortsett fra spredte flekker med et tynt lag vindpakka nysnø. Kortfellene gjorde susen, helt til jeg kom til de litt brattere bakkene opp mot selve Blefjell. Skifta til langfeller, og det holdt stort sett, men jeg fikk erfart litt hvor grensen for bratthet går med fullasta pulk.

På Surløytenuten, en lang bred rygg der vinden kom fra siden, blåste det dobbelt så mye som alle andre steder. Når jeg gikk de siste tjue flate meterne bort til "toppunktet" blåste det merkbart mer, meter for meter, helt til jeg måtte lene meg kraftig mot vinden, kante skia og stå i mot med stålkantene. Helt sprøtt hvor lokal den forskjellen var. Kom meg såvidt bort til toppen, og tråkket sidelengs til det gikk litt nedover, og jeg kunne stake meg ned bakken...

Fortsatte opp bakkene til Sigridsbu, og tittet innom. Der møtte jeg to som skulle overnatte, men de fikk ikke gleden av mitt selskap! Jeg gikk litt lenger opp og slo opp teltet med utsikt ned på hytta. Prøvde først en teltplass under en skrent, der det nesten ikke blåste. Men mens jeg holdt på med teltet merket jeg at når det først kom vindkast, var de kraftige og kom fra vekselvis alle kanter! Det rimer ikke så bra med tunneltelt, så jeg pakket teltet halvveis sammen, stroppa det på pulken, og flytta meg til et sted der vinden bare kom fra to kanter - motsatte kanter.

‹

›

Det løyet, ble stjerneklart og fint, fullmånen lyste, og middagen var varm. Bra dag. Neste morgen pakket jeg og fortsatte opp mot Bletoppen. Løp en rask tur opp, pulken fikk pent vente nede! Det hadde starta å skye til, og utsikten mot Hardangervidda var ikke så god. Snøbyger på vei. Formen var heller ikke helt på topp, merkelig nok hadde ikke en dagsmarsj i kuling tatt knekken på en gryende forkjølelse. Så resten av fjellmassivet fikk vente til en annen gang, og jeg gikk bort til Bleporten og stod ned alle bakkene til jeg møtte igjen alle folka som spurtet rundt i trikkeskinner. Fulgte like greit trikkeskinnene tilbake over Krøkla. I sporet var det ikke bare is.

Vellykket tur! Litt ensomt å være alene, men funker det også, hvertfall for en helg. Skistøvlene er nå gått inn, og pulken klar for langtur i påska.